Avansert søk

5 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

juveler

substantiv hankjønn

Opphav

av juvel

Betydning og bruk

person, særlig gullsmed, som driver med sliping, innfatning og salg av (smykker med) edelsteiner

juvel

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk; fra gammelfransk joël

Betydning og bruk

  1. slipt edelstein;
    smykke med edelsteiner
    Eksempel
    • en kostbar juvel;
    • stilfulle kjoler og glitrende juveler
  2. i overført betydning: verdifull gjenstand eller person;
    praktstykke
    Eksempel
    • dette maleriet er en av juvelene i samlingen;
    • han er juvelen i laget

kronjuvel

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i flertall: juveler som brukes av kongelige ved seremonier, og som er i statens eie;
jamfør regalier

gullsmed

substantiv hankjønn

Opphav

i betydning 2 fra dansk

Betydning og bruk

  1. person som bearbeider eller selger gjenstander av edle metaller;
    jamfør juveler

Nynorskordboka 1 oppslagsord

juveler

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør juvel

Tyding og bruk

person, særleg gullsmed, som driv med sliping, innfatting og sal av (smykke med) edelsteinar