Avansert søk

4 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

junker

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt junkeri, jungherra; av lavtysk junk(h)er ‘ung herre’

Betydning og bruk

  1. om eldre eller utenlandske forhold: ung adelsmann
  2. adelig prøyssisk godseier på 1800–tallet som var tilhenger av et svært konservativt politisk parti

djunke

substantiv hankjønn

Uttale

djoˊnke; dsjoˊnke

Opphav

gjennom engelsk junk; trolig fra javanesisk djong

Betydning og bruk

kinesisk flatbunnet seilbåt

Nynorskordboka 2 oppslagsord

junker

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt junkeri, jungherra; av lågtysk junk(h)er ‘ung herre’

Tyding og bruk

  1. om eldre eller utanlandske forhold: ung adelsmann
  2. adeleg prøyssisk godseigar på 1800–talet som var medlem av eit særs konservativt politisk parti

djunke

substantiv hankjønn

Uttale

djoˊnke; dsjoˊnke

Opphav

gjennom engelsk junk; truleg frå javanesisk djong

Tyding og bruk

kinesisk flatbotna seglbåt