Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
5
oppslagsord
jernbanespor
,
jarnbanespor
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
spor med to parallelle skjener som tog køyrer på
Artikkelside
jernbaneovergang
,
jarnbaneovergang
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
vegovergang over jernbanespor
;
planovergang
Artikkelside
spor
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
spor
;
samanheng
med
spenne
(
3
III)
Tyding og bruk
avtrykk
,
far
(
2
II
, 1)
,
merke
(
1
I)
Døme
fotspor
;
dyrespor
;
hjulspor
;
skispor
;
villspor
;
sjå ferske spor etter bjørn
;
sjå spor etter gummistøvlar i søla
synleg rest, leivning
finne spor etter gamle buplassar
;
politiet fann få spor på åstaden
;
følgje, gå i spora til, åt faren
–
halde fram med det same som faren
;
få samtala over i eit anna spor
–
byrje å snakke om noko anna
;
alle løparane var ute i sporet
–
i langrennsløypa
skjenegang
Døme
jernbanespor
;
gå, køyre av sporet
renne til å setje noko inn i
Døme
sporet på eit skruehovud
del av spelefeltet på ei grammofonplate
eller
eit lydband
Døme
ei langspelplate med ti spor
;
ein bandspelar med åtte spor
Faste uttrykk
setje djupe spor etter seg
òg: ha hatt stor innverknad
setje ein på sporet
syne veg, hjelpe til rette
Artikkelside
sløyfe
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
Tyding og bruk
band (I,1 og 2), knytt(e) i lykkje(r)
Døme
silkesløyfe
;
knyte sløyfe
;
ha sløyfe i håret
;
hesten fekk kvit sløyfe på sjået
–
fekk førstepremie
sirkelforma bukting på ei trikkelinje
eller
eit jernbanespor
Døme
trikkesløyfe
;
vendesløyfe
tynn list
til dømes
under lektene på tak med takstein
Artikkelside
ballast
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Uttale
balˊlast
;
balasˊt
Opphav
frå
lågtysk
, føreledd truleg av
bar
‘tom’
;
jamfør
last
(
1
I)
Tyding og bruk
noko tungt (ofte sjøvatn) som blir fylt i eit tomt fartøy så det skal bli støare
Døme
ta inn ballast
i
overført tyding
: kunnskap, røynsler, karaktereigenskapar som kan gje støtte i livet
Døme
ha nok ballast til å reise ut i verda
noko tungt (særleg sandsekker) til å kaste ut frå ein ballong for å regulere høgda
underlag på
jernbanespor
, oftast pukk
eller
grus
;
banelekam
Døme
ballast langs togskinnene
Faste uttrykk
gå i ballast
la fartøyet gå utan last, men med ballast
Artikkelside