Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

ironi

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom latin ironia; fra gresk eironeia ‘forstillelse’

Betydning og bruk

det å si det (stikk) motsatte av det en mener på en slik måte at ens virkelige mening skinner igjennom
Eksempel
  • forfatterens spesialvåpen er sylkvass logikk og finslipt ironi

Faste uttrykk

  • skjebnens ironi
    uventet tilfelle som synes å finne sted for å spille noen et puss

skjebnens ironi

Betydning og bruk

uventet tilfelle som synes å finne sted for å spille noen et puss;
Se: ironi

ironisk

adjektiv

Opphav

av gresk eironikos

Betydning og bruk

med bruk av ironi, som er preget av ironi
Eksempel
  • være bitende ironisk;
  • en ironisk kommentar;
  • et ironisk smil;
  • folk skjuler seg bak vitser og ironisk distanse;
  • går SV fram, kan det ironisk nok gå på bekostning av Arbeiderpartiet

ironisere

verb

Opphav

av gresk eironizein

Betydning og bruk

bruke ironi, uttale seg ironisk, spotte
Eksempel
  • ironisere over noe

hm

interjeksjon

Opphav

lydord

Betydning og bruk

brukt for å uttrykke kremting (ved diskresjon, blyghet, skepsis, ironi, ettertanke, spørsmål og lignende)
Eksempel
  • hm, godt spørsmål!

fleip

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt fleipr ‘vas, fjas’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • si noe på fleip;
    • tåle fleip;
    • en upassende fleip
  2. person som fleiper mye
    Eksempel
    • en upålitelig fleip

selvironi, sjølironi

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

ironi som en viser overfor seg selv

persiflasj

substantiv hankjønn

Opphav

fransk; se persiflere

Betydning og bruk

bitende spott, ironi

bitende

adjektiv

Opphav

av bite

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • bitende kritikk, ironi;
    • en bitende replikk, kommentar
  2. Eksempel
    • bitende kulde
    • brukt som adverb
      • bitende kaldt