Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 39 oppslagsord

interessant

adjektiv

Uttale

interesanˊg

Opphav

av fransk intéresser; jamfør interessere

Tyding og bruk

som vekkjer interesse;
fengslande, spennande
Døme
  • eit interessant føredrag;
  • ho møtte mange interessante menneske;
  • tanken er interessant

Faste uttrykk

  • gjere seg interessant
    gå inn for å bli lagd merke til
    • ho går og viftar med piercinga si og gjer seg interessant

brennpunkt

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. punkt der lysstrålar møtest etter å ha gått gjennom ei samlelinse eller vortne reflekterte frå ein holspegel;
  2. nemning for eit visst punkt i eit kjeglesnitt
  3. i overført tyding: sentrum for noko viktig eller interessant;
    Døme
    • kome i brennpunktet for ein konflikt

oppi

preposisjon

Tyding og bruk

  1. i den øvre delen;
    oppe i
    Døme
    • bu oppi dalen
  2. brukt for å uttrykkje retning opp i noko
    Døme
    • set deg oppi kjerra;
    • få noko oppi handa
  3. brukt som adverb: om rørsle opp i noko
    Døme
    • her er båten, stig oppi!
  4. brukt for å uttrykkje overgang;
    Døme
    • kremen vart oppi smør

Faste uttrykk

  • midt oppi det
    i sentrum av ei hending;
    med direkte erfaring
    • det var interessant å høyre versjonen til nokon som står midt oppi det

midt oppi det

Tyding og bruk

i sentrum av ei hending;
med direkte erfaring;
Sjå: oppi
Døme
  • det var interessant å høyre versjonen til nokon som står midt oppi det

overmåte

adverb

Opphav

frå lågtysk, opphavleg ‘som er over det rette eller høvelege målet’

Tyding og bruk

i særs stor grad;
Døme
  • det er overmåte interessant;
  • ei overmåte viktig sak

merkeleg

adjektiv

Opphav

norrønt merkiligr

Tyding og bruk

  1. påfallande;
    rar, underleg
    Døme
    • eit merkeleg innfall;
    • eit merkeleg samantreff;
    • det er merkeleg kor seint det går
    • brukt som adverb
      • eg nådde bussen, merkeleg nok;
      • ho tok det merkeleg roleg
  2. særeigen;
    interessant
    Døme
    • ei merkeleg hending

gårsdagens nyhende

Tyding og bruk

noko som ikkje lenger er viktig eller interessant;
Sjå: nyhende

nyheit

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. melding om hending som blir gjort kjend for første gang;
    Døme
    • har du høyrt nyheita?
    • høyre nyheitene på radioen
  2. noko som er nytt;
    ny ting
    Døme
    • mikroprosessoren er inga nyheit lenger

Faste uttrykk

  • falsk nyheit
    sak som er presentert som ei nyheit, men som ikkje har grunnlag i faktiske tilhøve
    • dei spreier falske nyheiter på nettet
  • gårsdagens nyheiter
    noko som ikkje lenger er viktig eller interessant

gårsdagens nyheiter

Tyding og bruk

noko som ikkje lenger er viktig eller interessant;
Sjå: nyheit

nyhende

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør hende (1

Tyding og bruk

  1. hending som blir gjort kjend for første gong;
    Døme
    • ulykker, drap og andre nyhende;
    • triste nyhende;
    • høyre på nyhenda på radioen
  2. noko som er nytt;
    ny ting;

Faste uttrykk

  • falskt nyhende
    sak som blir presentert som eit nyhende, men som ikkje har grunnlag i faktiske tilhøve
    • dei spreier falske nyhende på nettet
  • gårsdagens nyhende
    noko som ikkje lenger er viktig eller interessant