Avansert søk

30 treff

Bokmålsordboka 0 oppslagsord

Nynorskordboka 30 oppslagsord

interesse

substantiv hokjønn

Opphav

av latin interesse ‘vere viktig’, av inter ‘mellom’ og esse ‘vere’

Tyding og bruk

  1. eigenskap som vekkjer merksemd;
    verdi
    Døme
    • alt dette er utan interesse
  2. merksemd, konsentrasjon, iver
    Døme
    • vekkje interesse for noko;
    • ha interesse for noko;
    • miste interessa for noko;
    • han høyrde med stor interesse på det som vart sagt
  3. noko som ein er oppteken av;
    aktivitet, hobby
    Døme
    • han hadde mange interesser i fritida;
    • ha kunstnariske interesser
  4. tilhøve som har stor verdi for nokon
    Døme
    • handle i eiga interesse;
    • vareta nasjonale interesser;
    • motstridande interesser
  5. økonomisk del i forretning eller liknande
    Døme
    • ha store interesser i firmaet;
    • store økonomiske interesser står på spel
  6. i fleirtal: økonomisk verksemd (2)
    Døme
    • utanlandske interesser kjøpte opp norske bedrifter

bruktsal

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

sal av brukte varer
Døme
  • den auka interessa for båt har sendt bruktsalet til vêrs

oppmuntre

oppmuntra

verb

Tyding og bruk

  1. setje i lysare sinnsstemning;
    kveikje, kvikke opp, muntre
    Døme
    • bli oppmuntra av den store interessa
    • brukt som adjektiv:
      • eit særs oppmuntrande syn
  2. Døme
    • oppmuntre barnet til å prøve på nytt
    • brukt som adjektiv:
      • få oppmuntrande tilrop

oppe

adverb

Opphav

norrønt uppi; jamfør opp

Tyding og bruk

  1. på ein stad som ligg høgare enn ein annan;
    motsett nede (1)
    Døme
    • oppe på taket;
    • oppe i lufta;
    • oppe under mønet;
    • her oppe;
    • eit vindauge langt oppe på veggen;
    • sola er oppe
  2. plassert høgt på ein skala, i eit hierarki eller i ei rekkjefølgje
    Døme
    • langt oppe på rangstigen;
    • ho var godt oppe i 30-åra
  3. ståande
    Døme
    • han datt, men var snart oppe att
  4. stått opp frå senga;
    ikkje i seng
    Døme
    • vere tidleg oppe om morgonen;
    • dei sit lenge oppe om kvelden
  5. inne eller nede i noko (som har opninga i den øvste delen)
    Døme
    • oppe i eit fat
  6. Døme
    • døra stod oppe
  7. på ein stad lenger framme
    Døme
    • stå oppe ved scena
  8. lenger inn i landet;
    nord
    Døme
    • oppe i dalen;
    • bu oppe i Finnmark
  9. til drøfting eller handsaming
    Døme
    • saka har ikkje vore oppe ennå
  10. involvert i ei verksemd, hending eller ein situasjon
    Døme
    • vere oppe til eksamen;
    • stå midt oppe i arbeidet;
    • partiet er oppe i ein krevjande situasjon
  11. på eit normalt (godt) nivå;
    ved like
    Døme
    • halde folketalet oppe;
    • halde interessa oppe;
    • dei heldt motet oppe
  12. i funksjon
    Døme
    • mobilnettet er snart oppe igjen

Faste uttrykk

  • høgt oppe og langt nede
    med skiftande sinnsstemning
  • høgt oppe
    i svært godt humør;
    veldig glad;
    euforisk

miste, misse 1

mista, missa

verb

Opphav

norrønt missa, i tydinga ‘kome for seint’ frå engelsk; samanheng med miss (2 og mis-

Tyding og bruk

  1. ikkje lenger ha;
    rote bort, tape
    Døme
    • miste paraplyen;
    • miste håret;
    • miste livet;
    • miste pusten;
    • miste interessa;
    • miste foreldra sine;
    • vi har inga tid å miste;
    • mange mistar jobben no;
    • ho mista alt ho åtte i brannen;
    • dei har mista kontrollen
  2. kome for seint til
    Døme
    • miste bussen

Faste uttrykk

  • miste andlet
    oppleve (offentleg) skam
  • miste munn og mæle
    bli stum;
    ikkje få fram eit ord
  • miste seg sjølv
    tape eller svekkje eigen personlegdom eller identitet

midtpunkt

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. punkt som deler eit linjestykke i to like lange delar;
    punkt som ligg like langt frå alle punkta på sidene, omkrinsen eller overflata av noko
    Døme
    • midtpunktet i ei kule
  2. i overført tyding: det som interessa samlar seg om;
    Døme
    • eit midtpunkt for verdshandelen;
    • ho liker å vere midtpunkt;
    • eit naturleg midtpunkt

avta, avtake

avtaka

verb

Tyding og bruk

bli mindre eller svakare
Døme
  • interessa vil nok avta etter kvart;
  • vinden avtek i styrke mot kvelden;
  • den økonomiske veksten avtok i fjor

etter som

subjunksjon

Opphav

norrønt eptir sem ‘slik som’

Tyding og bruk

  1. innleier ei leddsetning som uttrykkjer tid;
    etter kvart som
    Døme
    • han åt opp bæra etter som han fann dei;
    • etter som åra går, blir alt verre og verre
  2. innleier ei leddsetning som uttrykkjer vilkår;
    avhengig av om;
    alt etter som
    Døme
    • dei var ute eller inne etter som vêret var;
    • det er etter som ein ser det
  3. innleier ei leddsetning som uttrykkjer vilkår;
    i samsvar med
    Døme
    • etter som dei fortel, er han frisk no

Faste uttrykk

  • alt etter som
    innleier ei leddsetning som uttrykkjer vilkår;
    avhengig av om
    • alt etter som korleis interessa var, tilbaud dei kurs i polsk;
    • alt etter som kven eg snakka med, fekk eg ulikt svar

alt etter som

Tyding og bruk

innleier ei leddsetning som uttrykkjer vilkår;
avhengig av om;
Sjå: etter som
Døme
  • alt etter som korleis interessa var, tilbaud dei kurs i polsk;
  • alt etter som kven eg snakka med, fekk eg ulikt svar

kulminere

kulminera

verb

Opphav

latinsk nylaging, av culmen ‘topp’

Tyding og bruk

høgdepunktet i eit forløp eller ei utvikling
Døme
  • flaumen kulminerte i natt;
  • interessa har kulminert