Avansert søk

Bokmålsordboka 13 oppslagsord

substantiv hankjønn

fra latin , av inducere ‘føre inn’; jamfør indusere

i filosofi: det å slutte fra en rekke enkelttilfeller til det allmenne;
motsatt deduksjon (2)
i fysikk: det å få fram elektrisk strøm i en leder ved å endre magnetfeltet rundt
i biologi: det at visse celler eller stoffer, særlig under fosterutviklingen, utløser en bestemt vekst hos visse andre celler eller gjør at visse andre stoffer dannes
i medisin: det å framkalle eller stimulere til en ønsket respons

elektromagnetisk induksjon
produksjon av elektrisitet ved å forandre den magnetiske fluksen (1 gjennom strømkretsen
elektrostatisk induksjon
det at elektrisk ladning blir utviklet på overflaten av en leder (3) når lederen blir plassert i et elektrostatisk felt

substantiv hankjønn

flate med kokeplater der oppvarmingen skjer ved varmetråder eller induksjon (2)

substantiv hankjønn

komfyr der oppvarmingen av kokekaret skjer ved hjelp av induksjon (2)

substantiv hankjønn

gjennom middelalderlatin influentia, fra latin influens, av influere ‘flyte inn’; jamfør influere

verb

fra latin , av in ‘i, på’ og ducere ‘føre, lede’

slutte (5) ved induksjon (1);
motsatt dedusere
i fysikk: framkalle elektrisk spenning eller magnetisme ved induksjon (2)
i biologi: framkalle eller stimulere endring eller reaksjon
Eksempel
- indusere en fødsel