Bokmålsordboka
deduktiv
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| deduktiv | deduktivt | deduktive | deduktive |
Betydning og bruk
utledende ved deduksjon, som går fra det allmenne til det enkelte;
til forskjell fra induktiv
Eksempel
- deduktiv metode;
- deduktive resonnementer