Avansert søk

185 treff

Bokmålsordboka 67 oppslagsord

individ

substantiv intetkjønn

Opphav

av latin individuus ‘udelelig’

Betydning og bruk

en enkelt person eller et enkelt vesen, særlig sett i forhold til art, gruppe, klasse eller samfunn
Eksempel
  • motsetningen mellom individ og samfunn;
  • geiteflokken teller cirka 30 individer

kontra 2

preposisjon

Opphav

gjennom italiensk; fra latin

Betydning og bruk

i forhold til;
imot
Eksempel
  • vurdere fly kontra andre transportmidler;
  • individ kontra fellesskap

Faste uttrykk

  • pro og kontra
    for og imot;
    pro et contra
  • slå kontra
    • gjøre motstand;
      slå tilbake
      • gjestene tok føringen, men hjemmelaget slo kontra
    • mene det motsatte;
      ombestemme seg
      • han slo kontra og sa at han likevel ville være med

proteinbehov

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

mengde av proteiner som et individ har behov for
Eksempel
  • kroppens proteinbehov dekkes gjennom et vanlig og variert kosthold

menneske

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom dansk, fra gammelfrisisk manniska, menneska, jamfør norrønt manneskja og mennskr ‘menneskelig’; beslektet med mann

Betydning og bruk

  1. skapning, vesen med høy intelligens, evne til å tale og opprett gange;
    til forskjell fra dyr og plante
    Eksempel
    • menneskenes liv og historie;
    • mennesker og dyr
  2. individ, person
    Eksempel
    • mennesket spår, men Gud rår;
    • det moderne menneske;
    • menneskets natur;
    • et godt menneske;
    • et ondt menneske;
    • det var ikke et menneske å se;
    • ha noe godt i huset om det skulle komme et menneske
  3. individ med tanke på menneskelige egenskaper;
    til forskjell fra maskin (1)
    Eksempel
    • hun er da bare et menneske
  4. individ med tanke på menneskets verdi
    Eksempel
    • han er da et menneske, han også
  5. i tiltale og omtale (ofte nedsettende):
    Eksempel
    • kom inn da, menneske!
    • hva er det du gjør, menneske!
    • jeg kjenner ikke disse menneskene

Faste uttrykk

  • aldri bli menneske igjen
    etter en ulykke: være fysisk eller psykisk nedbrutt
  • nytt og bedre menneske
    positivt forandret;
    uthvilt
    • kjenne seg som et nytt og bedre menneske

metamorfose

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk ‘omskaping’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • gjennomgå en metamorfose
  2. i zoologi: utvikling gjennom et larvestadium (og puppestadium) til voksent individ

organisme

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk; jamfør organ

Betydning og bruk

  1. system av organer som virker sammen og bygger opp et dyr eller en plante;
    levende vesen;
    Eksempel
    • en levende organisme;
    • den menneskelige organismen
  2. system av deler som virker sammen
    Eksempel
    • et universitet er en komplisert organisme

organtransplantasjon

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å operere et friskt organ (1) fra ett individ inn i et annet
Eksempel
  • han har problemer med nyrene og trenger organtransplantasjon

ontogenese

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk , av ontos ‘det værende’ og genesis ‘opprinnelse’

Betydning og bruk

en organismes utvikling fra befruktet eggcelle til voksent individ

partenogenese

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk parthenos ‘jomfru’ og genese

Betydning og bruk

utvikling av et individ fra et ubefruktet egg

levestandard

substantiv hankjønn

Opphav

etter engelsk standard of living

Betydning og bruk

nivå i økonomiske og materielle forhold for et individ eller en samfunnsgruppe;
jamfør livsstandard
Eksempel
  • hun har høy levestandard;
  • levestandarden i området er lav

Nynorskordboka 118 oppslagsord

individ

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin individuus ‘udeleleg’

Tyding og bruk

ein einskild person eller ein einskild skapning, særleg sett i høve til art, gruppe, klasse eller samfunn
Døme
  • motsetnaden mellom individ og samfunn;
  • geiteflokken tel om lag 40 individ

proteintrong

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

mengd av protein som eit individ treng

proteinbehov

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

mengd av protein som eit individ treng;
Døme
  • halvparten av proteinbehovet blir dekt av mjølk og mjølkeprodukt

rase 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå italiensk

Tyding og bruk

  1. gruppe individ innanfor same dyreart som har visse arvelege (fysiske) eigenskapar sams
    Døme
    • vinterfôra sauer av rasen spælsau
  2. kvar av nokre få, store hovudgrupper av menneske som, ifølgje no utdaterte teoriar om klassifikasjon av menneske, skil seg frå andre grupper ved ei rekkje felles fysiske kjenneteikn, til dømes hudfarge og hårtype;
    jamfør rasisme og rasistisk

menneske

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom dansk, frå gammalfrisisk manniska, menneska, jamfør norrønt manneskja og mennskr ‘menneskeleg’, samanheng med mann; jamfør menneskje

Tyding og bruk

  1. skapning, vesen med opprett gonge, høg intelligens og evne til å tale;
    til skilnad frå dyr og plante
    Døme
    • det moderne mennesket;
    • menneske og dyr;
    • Gud og menneske
  2. individ, person
    Døme
    • eit godt menneske;
    • eit vakse menneske;
    • ein by med 380 000 menneske;
    • det var ikkje eit menneske å sjå;
    • ha noko godt i huset i tilfelle det skulle kome eit menneske
  3. individ med tanke på menneskelege eigenskapar;
    til skilnad frå maskin (1)
    Døme
    • ho er da berre eit menneske
  4. individ med tanke på menneskeverd
    Døme
    • han er da eit menneske, han òg
  5. i tiltale og omtale (ofte nedsetjande)
    Døme
    • kom inn da, menneske!
    • kva er det du gjer, menneske!
    • stakkars menneske;
    • eg kjenner ikkje desse menneska

Faste uttrykk

  • aldri bli menneske att
    etter ei ulukke: vere fysisk eller psykisk nedbroten
  • nytt og betre menneske
    positivt forandra;
    utkvilt
    • kjenne seg som eit nytt og betre menneske

metamorfose

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk ‘omskaping’

Tyding og bruk

  1. i zoologi: utvikling gjennom eit larvestadium (og puppestadium) til vakse individ

organisasjonspsykologi

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

del av psykologien som handlar om korleis individ og grupper fungerer i organisasjonar

organisme

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk; jamfør organ

Tyding og bruk

  1. system av organ (1) som verkar saman og byggjer opp eit dyr eller ei plante;
    levande skapning;
    Døme
    • ein levande organisme;
    • den menneskelege organismen
  2. system av samverkande delar
    Døme
    • samfunnet er ein innfløkt organisme

organtransplantasjon

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det å opererer eit friskt organ (1) frå eitt individ inn i eit anna
Døme
  • ho treng nytt hjarte og står på venteliste for organtransplantasjon

populasjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå engelsk og fransk ‘befolkning’; av latin populus ‘folk’

Tyding og bruk

  1. gruppe individ av same art i eit område
    Døme
    • populasjonen av smågnagarar i høgfjellet
  2. utval av individ brukt som grunnlagsmateriale i statistisk gransking