Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

huner

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt húnar; trolig fra (primært han-)kinesisk

Betydning og bruk

person som hørte til et sentralasiatisk rytter- og nomadefolk som på slutten av folkevandringstiden brøt inn i Europa

hun 1, hon

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt húnn ‘kubbe, terning’

Betydning og bruk

ytterste bord som skjæres av en tømmerstokk, og som derfor er utbuet på den ene siden;