Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 4 oppslagsord

hundespann

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

spann (3 av eller med hundar
Døme
  • køyre hundespann;
  • ein ekspedisjon med hundespann
Artikkelside

hundeløp, hundelaup

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

konkurranseløp med hundespann
Døme
  • Finnmarksløpet er Europas lengste hundeløp
Artikkelside

hundeførar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. person som fører ein spesialtrena hund
    Døme
    • hundeførarar med lavinehundar
  2. Døme
    • hundeførarar med hundespann
Artikkelside

spann 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk av spannen ‘spenne’ (III)

Tyding og bruk

(lag av) to eller fleire dyr som saman dreg reiskap eller køyretøy
Døme
  • firspann;
  • hundespann

Faste uttrykk

  • gå i spann
    (om trekkdyr) dra saman; (om folk) samarbeide
Artikkelside