Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

hovedstad

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. by som er sete for regjeringen og sentraladministrasjonen i et land
    Eksempel
    • Athen er hovedstaden i Hellas
  2. største og viktigste by innenfor et område
    Eksempel
    • Bergen, Vestlandets hovedstad

hoved-

i sammensetning

Opphav

norrønt hǫfuð; jamfør hode

Betydning og bruk

førsteledd i ord som betegner den eller det viktigste, største, betydeligste;

metropol

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra gresk metropolis, av meter ‘mor’ og polis ‘by’

Betydning og bruk

stad

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt staðr; beslektet med stå (3

Betydning og bruk

  1. sjelden usammensatt: (større) by
    Eksempel
    • reise til staden
  2. i sammensetninger:
    Eksempel
    • hovedstad, kjøpstad

Faste uttrykk

  • den evige stad
    Roma

residensby

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

by der landets (konge og) regjering har sete, hovedstad

residens

substantiv hankjønn

Opphav

fra middelalderlatin; se residere

Betydning og bruk

oppholdssted, bolig for en fyrste;