Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 11 oppslagsord

homo 1

substantiv hankjønn

Opphav

kortform for homofil

Tyding og bruk

homofil person

homo 2

adjektiv

Opphav

kortform for homofil

Tyding og bruk

brudgom

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt brúðgumi, av gumi ‘mann’; samanheng med latin homo ‘mann’

Tyding og bruk

mann den dagen han giftar seg
Døme
  • stå brudgom

menneskerase

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. menneska til forskjell frå andre pattedyr
    Døme
    • det finst éin menneskerase, homo sapiens
  2. uvitskapleg og støytende nemning for gruppe av menneske som skil seg frå andre grupper ved ei rekke fysiske kjenneteikn, til dømes hudfarge og hårtype;
    jamfør rase (1, 2)
    Døme
    • den omdiskuterte artikkelen legg til grunn at menneskerasar finst

menneske

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom dansk, frå gammalfrisisk manniska, menneska, jamfør norrønt manneskja og mennskr ‘menneskeleg’, samanheng med mann; jamfør menneskje

Tyding og bruk

  1. skapning, vesen med opprett gonge, høg intelligens og evne til å tale;
    til skilnad frå dyr og plante
    Døme
    • det moderne mennesket;
    • menneske og dyr;
    • Gud og menneske
  2. individ, person
    Døme
    • eit godt menneske;
    • eit vakse menneske;
    • ein by med 380 000 menneske;
    • det var ikkje eit menneske å sjå;
    • ha noko godt i huset i tilfelle det skulle kome eit menneske
  3. individ med tanke på menneskelege eigenskapar;
    til skilnad frå maskin (1)
    Døme
    • ho er da berre eit menneske
  4. individ med tanke på menneskeverd
    Døme
    • han er da eit menneske, han òg
  5. i tiltale og omtale (ofte nedsetjande)
    Døme
    • kom inn da, menneske!
    • kva er det du gjer, menneske!
    • stakkars menneske;
    • eg kjenner ikkje desse menneska

Faste uttrykk

  • aldri bli menneske att
    etter ei ulukke: vere fysisk eller psykisk nedbroten
  • nytt og betre menneske
    positivt forandra;
    utkvilt
    • kjenne seg som eit nytt og betre menneske

homonym 2

adjektiv

Opphav

av gresk homo- og onyma ‘namn’; jamfør homo-

Tyding og bruk

som er eit homonym (1;
som har same form;

homonym 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av gresk homo- og onyma ‘namn’; av homonym (2

Tyding og bruk

kvart av to eller fleire ord med ulikt opphav og ulik tyding som blir skrivne eller uttala likt;
samnemning for homofon (1 og homograf

homoseksualitet

substantiv hankjønn

Opphav

av homo- og seksualitet

Tyding og bruk

Homo sapiens

substantiv ubøyeleg

Opphav

av latin homo ‘menneske’ og sapiens ‘tenkjande, klok’, presens partisipp av sapere ‘ha forstand, vere klok’

Tyding og bruk

mennesket som zoologisk art

human

adjektiv

Opphav

av latin humanus, av homo ‘menneske’

Tyding og bruk

  1. som høyrer til eller er særmerkt for menneska;
    Døme
    • veterinær og human medisin;
    • vere professor i human genetikk
  2. Døme
    • få human behandling;
    • eit humant samfunn;
    • ha ein human sjef