Avansert søk

21 treff

Bokmålsordboka 10 oppslagsord

homo 1

substantiv hankjønn

Opphav

kortform for homofil

Betydning og bruk

homofil person

homo 2

adjektiv

Opphav

kortform av homofil

Betydning og bruk

brudgom

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt brúðgumi, av gumi ‘mann’; beslektet med latin homo ‘mann’

Betydning og bruk

mann den dagen han gifter seg
Eksempel
  • stå brudgom

menneske

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom dansk, fra gammelfrisisk manniska, menneska, jamfør norrønt manneskja og mennskr ‘menneskelig’; beslektet med mann

Betydning og bruk

  1. skapning, vesen med høy intelligens, evne til å tale og opprett gange;
    til forskjell fra dyr og plante
    Eksempel
    • menneskenes liv og historie;
    • mennesker og dyr
  2. individ, person
    Eksempel
    • mennesket spår, men Gud rår;
    • det moderne menneske;
    • menneskets natur;
    • et godt menneske;
    • et ondt menneske;
    • det var ikke et menneske å se;
    • ha noe godt i huset om det skulle komme et menneske
  3. individ med tanke på menneskelige egenskaper;
    til forskjell fra maskin (1)
    Eksempel
    • hun er da bare et menneske
  4. individ med tanke på menneskets verdi
    Eksempel
    • han er da et menneske, han også
  5. i tiltale og omtale (ofte nedsettende):
    Eksempel
    • kom inn da, menneske!
    • hva er det du gjør, menneske!
    • jeg kjenner ikke disse menneskene

Faste uttrykk

  • aldri bli menneske igjen
    etter en ulykke: være fysisk eller psykisk nedbrutt
  • nytt og bedre menneske
    positivt forandret;
    uthvilt
    • kjenne seg som et nytt og bedre menneske

Homo sapiens

substantiv ubøyelig

Opphav

av latin homo ‘menneske’ og sapiens ‘tenkende, klok’, presens partisipp av sapere ‘ha forstand, være klok’

Betydning og bruk

mennesket som zoologisk art

homonym 2

adjektiv

Opphav

av gresk homo og onyma ‘navn’; jamfør homo-

Betydning og bruk

som er et homonym (1;
som har samme form;

homoseksualitet

substantiv hankjønn

Opphav

av homo- og seksualitet

Betydning og bruk

homonym 1

substantiv intetkjønn

Opphav

av gresk homo- og onyma ‘navn’; av homonym (2

Betydning og bruk

hvert av to eller flere ord som uttales eller skrives likt, men har ulikt opphav og ulik betydning;
fellesbetegnelse for homofon (1 og homograf

human

adjektiv

Opphav

av latin humanus, av homo ‘menneske’

Betydning og bruk

  1. som hører til eller er karakteristisk for menneskene;
    Eksempel
    • samlinger av humant biologisk materiale;
    • være professor i human genetikk
  2. Eksempel
    • fangene fikk human behandling;
    • han er en human sjef;
    • et humant arbeidsliv

hetero-

prefiks

Opphav

av gresk heteros ‘annen’

Betydning og bruk

prefiks (1) i ord som betegner at noe er annerledes;
til forskjell fra homo-;
i ord som heterofil og heterogen

Nynorskordboka 11 oppslagsord

homo 1

substantiv hankjønn

Opphav

kortform for homofil

Tyding og bruk

homofil person

homo 2

adjektiv

Opphav

kortform for homofil

Tyding og bruk

brudgom

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt brúðgumi, av gumi ‘mann’; samanheng med latin homo ‘mann’

Tyding og bruk

mann den dagen han giftar seg
Døme
  • stå brudgom

menneskerase

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. menneska til forskjell frå andre pattedyr
    Døme
    • det finst éin menneskerase, homo sapiens
  2. uvitskapleg og støytende nemning for gruppe av menneske som skil seg frå andre grupper ved ei rekke fysiske kjenneteikn, til dømes hudfarge og hårtype;
    jamfør rase (1, 2)
    Døme
    • den omdiskuterte artikkelen legg til grunn at menneskerasar finst

menneske

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom dansk, frå gammalfrisisk manniska, menneska, jamfør norrønt manneskja og mennskr ‘menneskeleg’, samanheng med mann; jamfør menneskje

Tyding og bruk

  1. skapning, vesen med opprett gonge, høg intelligens og evne til å tale;
    til skilnad frå dyr og plante
    Døme
    • det moderne mennesket;
    • menneske og dyr;
    • Gud og menneske
  2. individ, person
    Døme
    • eit godt menneske;
    • eit vakse menneske;
    • ein by med 380 000 menneske;
    • det var ikkje eit menneske å sjå;
    • ha noko godt i huset i tilfelle det skulle kome eit menneske
  3. individ med tanke på menneskelege eigenskapar;
    til skilnad frå maskin (1)
    Døme
    • ho er da berre eit menneske
  4. individ med tanke på menneskeverd
    Døme
    • han er da eit menneske, han òg
  5. i tiltale og omtale (ofte nedsetjande)
    Døme
    • kom inn da, menneske!
    • kva er det du gjer, menneske!
    • stakkars menneske;
    • eg kjenner ikkje desse menneska

Faste uttrykk

  • aldri bli menneske att
    etter ei ulukke: vere fysisk eller psykisk nedbroten
  • nytt og betre menneske
    positivt forandra;
    utkvilt
    • kjenne seg som eit nytt og betre menneske

homonym 2

adjektiv

Opphav

av gresk homo- og onyma ‘namn’; jamfør homo-

Tyding og bruk

som er eit homonym (1;
som har same form;

homonym 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av gresk homo- og onyma ‘namn’; av homonym (2

Tyding og bruk

kvart av to eller fleire ord med ulikt opphav og ulik tyding som blir skrivne eller uttala likt;
samnemning for homofon (1 og homograf

homoseksualitet

substantiv hankjønn

Opphav

av homo- og seksualitet

Tyding og bruk

Homo sapiens

substantiv ubøyeleg

Opphav

av latin homo ‘menneske’ og sapiens ‘tenkjande, klok’, presens partisipp av sapere ‘ha forstand, vere klok’

Tyding og bruk

mennesket som zoologisk art

human

adjektiv

Opphav

av latin humanus, av homo ‘menneske’

Tyding og bruk

  1. som høyrer til eller er særmerkt for menneska;
    Døme
    • veterinær og human medisin;
    • vere professor i human genetikk
  2. Døme
    • få human behandling;
    • eit humant samfunn;
    • ha ein human sjef