Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 53 oppslagsord

hole 3, hòle 3

hola, hòla

verb

Opphav

norrønt hola; av hol (3

Tyding og bruk

lage hol (i);
grave (ut)

Faste uttrykk

  • hole ut
    • gjere innhol
      • hole ut eit trau
    • øydeleggje eller svekkje (noko) innanfrå
      • inflasjon holar ut pengeverdien

hole 4, hóle 4

hola, hóla

verb

Opphav

av tysk holen ‘hente’

Tyding og bruk

skaffe seg;
få tak i
Døme
  • i den bransjen er det pengar å hole

hole 1, hòle 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt hola; av hol (3

Tyding og bruk

  1. holrom inni berg eller under jordoverflata
    Døme
    • ei underjordisk hole
  2. holrom i kroppen
  3. rom eller stad der ein kan halde til uforstyrra
    Døme
    • trekkje seg attende til den private hola si

hole 2, hóle 2

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

lang høgd;
jordrygg mellom to djupe søkk eller bekkefar

hol 3

adjektiv

Opphav

norrønt holr

Tyding og bruk

  1. med tomrom innvendig
    Døme
    • ein hol trestamme;
    • veggen var hol
  2. Døme
    • eit holt kinn
  3. Døme
    • det var berre hole frasar
  4. Døme
    • ei hol stemme;
    • ein hol hoste

Faste uttrykk

  • ha i si hole hand
    ha fullstendig kontroll over
    • ho hadde publikum i si hole hand

holen

adjektiv

Tyding og bruk

ormegard

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt orm(a)garðr

Tyding og bruk

i segner og eventyr: hole eller inngjerding der dødsdømde vart sette for å bli bitne i hel av ormar

dryppsteinshole, dryppsteinshòle

substantiv hokjønn

kule 3

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk; same opphav som kule (2

Tyding og bruk

  1. søkk i jorda til å lagre rotvekstar i;
  2. haug av rotvekstar på friland

holskavl

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

rundbøygd eggjern til å hole med;