Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 22 oppslagsord

hoffetikette

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

etikette som gjeld ved eit hoff (1)

hoffdiktar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

diktar knytt til eit hoff (1)

høfleg

adjektiv

Opphav

frå lågtysk; av tysk Hof ‘hoff’, opphavleg ‘som sømer seg ved hoffet’

Tyding og bruk

som følgjer god skikk;
velseda, danna, høvisk
Døme
  • ein høfleg person;
  • ei høfleg oppmoding;
  • eit høfleg svar
  • brukt som adverb
    • han takka høfleg

Faste uttrykk

  • høfleg tiltale
    tiltaleform brukt for å vise høglegheit;
    jamfør De

kortesje

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå italiensk av corte ‘hoff’

Tyding og bruk

opptog av vogner
Døme
  • kortesje av bilar

kur 2

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk cour ‘hoff, flørting’

Faste uttrykk

  • gjere kur til
    • vise romantisk merksemd til ein annan person;
      flørte med;
      kurtisere
      • alle jentene gjer kur til guten
    • forsøke å innynde seg hos nokon
      • statsministeren gjorde kur til opposisjonen

kabinettssekretær

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. funksjonær med ansvar for korrespondansen til dei kongelege ved eit hoff
  2. administrativ leiar for eit kabinett (5)

hoveri

substantiv inkjekjønn

Opphav

av eldre dansk hov ‘herregard’; same opphav som hoff og -eri

Tyding og bruk

om eldre forhold: pliktarbeid som ein leiglending hadde på hovudgarden

hovmeister

substantiv hankjønn

Opphav

av lågtysk hof ‘hoff, herregard’

Tyding og bruk

  1. person som har overoppsynet med serveringa på restaurant eller hotell
  2. person som styrer eit herskapshus eller hoffhushald;
  3. om eldre forhold: person som hadde tilsynet med opplæringa av ein fornem, ung mann

hovere

hovera

verb

Opphav

av lågtysk hoveren, av hof ‘hoff’

Tyding og bruk

glede seg i ovmot eller skadefryd;
Døme
  • hovere over andre si fåkunne

herold

substantiv hankjønn

Opphav

av gammalfransk heralt, av mellomalderlatin heraldus; opphavleg frå germansk ‘ein som rår over ein hær’

Tyding og bruk

  1. i riddartida: embetsmann ved eit hoff som mellom anna hadde som oppgåve å vere bodberar, leie turneringar, kjenne merka og genealogien til dei adelege ættene og granske skjoldmerka i turneringane;
    jamfør heraldikk
  2. om eldre forhold: offisiell utropar av meldingar frå styresmaktene
  3. speaker (2), til dømes ved idrettsstemne