Avansert søk

300 treff

Bokmålsordboka 171 oppslagsord

historie

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av gresk historia ‘undersøkelse, viten’

Betydning og bruk

  1. utviklingsgang i tid uten nærmere avgrensning
    Eksempel
    • jordens historie;
    • menneskehetens historie
  2. (vitenskapen om) menneskenes kulturutvikling eller en avgrenset del av den
    Eksempel
    • landene i Midtøsten har en svært gammel historie;
    • være godt inne i Norges eldste historie;
    • Bergen bys historie;
    • historiens første kvinnelige president
  3. livsløp, skjebne
    Eksempel
    • vi fikk høre hele hennes historie
  4. verk, (lære)bok i historie (2)
    Eksempel
    • skrive Norges historie fra 1814 til 1905
  5. skolefag, studium med historie (2) som emne
    Eksempel
    • ha tre timer historie i uka;
    • studere historie;
    • ta mastergrad i historie
  6. mindre fortelling, anekdote, skrøne
    Eksempel
    • fortelle historier;
    • grove historier;
    • morsomme historier;
    • dikte opp en fæl historie
  7. (pinlig, ubehagelig) hending, opplevelse, sak
    Eksempel
    • det ble en dyr historie;
    • en nydelig historie;
    • han har visst vært innblandet i en del småkriminelle historier

Faste uttrykk

  • gå over i historien
    • bli husket (for noe)
    • ta slutt, være til ende
  • historiens dom
    ettertidens vurdering
  • historiens skraphaug
    sted for feilslått ideologi eller politikk fra tidligere tider
    • apartheid havnet på historiens skraphaug
  • skape historie
    utrett noe som vil huskes for ettertiden;
    skrive historie
  • skrive historie
    utrette noe som vil huskes for ettertiden;
    skape historie
  • være historie
    ikke finnes lenger;
    være forbi, foreldet eller gammeldags
    • dette er nå historie

brygge 2

verb

Opphav

av mellomnorsk bryggja; samme opprinnelse som infinitiv av norrønt brugginn (perfektum partisipp)

Betydning og bruk

  1. lage øl
    Eksempel
    • brygge øl til jul;
    • brygge og bake
  2. lage en drikk av vann, alkohol eller annet
    Eksempel
    • brygge en kopp kaffe

Faste uttrykk

  • brygge opp til
    være i ferd med å komme;
    nærme seg
    • det brygger opp til krangel;
    • det brygger opp til en regnskur
  • brygge på
    • være i første stadium (av en sykdom)
      • jeg brygger på en forkjølelse
    • forberede, planlegge
      • han brygger på en historie
  • brygge sammen
    lage i full fart;
    dikte, røre sammen
    • brygge sammen en røverhistorie

moderne

adjektiv

Opphav

gjennom fransk, fra middelalderlatin ‘ny(ere)', av latin modo ‘nylig’, av modus, påvirket av mote; jamfør modus

Betydning og bruk

  1. som tilhører den nyeste tiden;
    som gjelder nåtiden
    Eksempel
    • i moderne tid;
    • moderne mennesker;
    • moderne historie
  2. som tilhører det nyeste på sitt område;
    som er på moten;
    Eksempel
    • moderne kunst;
    • en moderne skjorte;
    • legge om til moderne drift;
    • det er moderne med høye hæler i år

Faste uttrykk

  • moderne språk
    levende språk
  • tidlig moderne tid
    historisk periode fra cirka 1500 til 1800;
    nyere tid (1)

luftfart

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

samferdsel med luftfartøyer;
jamfør romfart
Eksempel
  • luftfartens historie

merkeår

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

viktig, minneverdig år;
jamfør merkedag (1)
Eksempel
  • 1905 er et merkeår i norsk historie

menneskehet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

i bestemt form entall: alle mennesker
Eksempel
  • menneskehetens historie;
  • menneskehetens kår

menneske

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom dansk, fra gammelfrisisk manniska, menneska, jamfør norrønt manneskja og mennskr ‘menneskelig’; beslektet med mann

Betydning og bruk

  1. skapning, vesen med høy intelligens, evne til å tale og opprett gange;
    til forskjell fra dyr og plante
    Eksempel
    • menneskenes liv og historie;
    • mennesker og dyr
  2. individ, person
    Eksempel
    • mennesket spår, men Gud rår;
    • det moderne menneske;
    • menneskets natur;
    • et godt menneske;
    • et ondt menneske;
    • det var ikke et menneske å se;
    • ha noe godt i huset om det skulle komme et menneske
  3. individ med tanke på menneskelige egenskaper;
    til forskjell fra maskin (1)
    Eksempel
    • hun er da bare et menneske
  4. individ med tanke på menneskets verdi
    Eksempel
    • han er da et menneske, han også
  5. i tiltale og omtale (ofte nedsettende):
    Eksempel
    • kom inn da, menneske!
    • hva er det du gjør, menneske!
    • jeg kjenner ikke disse menneskene

Faste uttrykk

  • aldri bli menneske igjen
    etter en ulykke: være fysisk eller psykisk nedbrutt
  • nytt og bedre menneske
    positivt forandret;
    uthvilt
    • kjenne seg som et nytt og bedre menneske

merkedag

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. viktig, minneverdig dag
    Eksempel
    • en merkedag i nasjonens historie
  2. om eldre forhold: dag da folk tok varsel for været og årsveksten
    Eksempel
    • merkedagene på primstaven

orientalisme

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. lære om orientalsk kultur, historie og språk
  2. fellesbetegnelse for stereotype oppfatninger og framstillinger av Østen i vestlige land

orienteringsfag

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

eldre fellesbetegnelse for skolefagene geografi, historie, samfunnslære og naturfag;
forkortet o-fag

Nynorskordboka 129 oppslagsord

historie

substantiv hokjønn

Opphav

av gresk historia ‘etterrøking, gransking’

Tyding og bruk

  1. utviklingsgang i tid utan nærmare avgrensing
    Døme
    • historia til jorda;
    • historia til fiskane
  2. (vitskap om) kulturutviklinga for menneska, manneætta eller ein avgrensa del av denne utviklinga;
    Døme
    • studere historie;
    • professor i historie;
    • Kina er eit land med ei gammal og ærerik historie;
    • Noregs eldste historie;
    • den første kvinnelege statsministeren i historia
  3. livsløp, lagnad
    Døme
    • ein får sjå historia hennar på teaterscena
  4. verk, lærebok i historie (2)
  5. skulefag, studium med historie (2) som emne;
    Døme
    • ha historie i andre timen
  6. mindre forteljing;
    Døme
    • fortelje ei god historie;
    • grove historier;
    • dikte opp ei fæl historie
  7. (pinleg, lei, ubehageleg) situasjon, hending, oppleving, skandale
    Døme
    • stelle i stand ei farleg historie;
    • det vart ei dyr historie

Faste uttrykk

  • gå over i historia
    • bli hugsa (for noko)
    • ta slutt, vere til ende
  • historias dom
    måten noko blir vurdert av ettertida
  • historias skraphaug
    stad for feilslått ideologi eller politikk frå tidlegare tider
    • apartheid hamna på historias skraphaug
  • skape historie
    utrette noko som set merke i utviklinga;
    skrive historie
  • skrive historie
    utrette noko som set merke i utviklinga;
    skape historie
  • vere historie
    ikkje finnast meir;
    vere forbi, forelda eller gammaldags
    • dette er no allereie historie

moderne

adjektiv

Opphav

gjennom fransk, frå mellomalderlatin ‘ny(are)', av latin modo ‘nyleg’, av modus, påverka av mote; jamfør modus

Tyding og bruk

  1. som høyrer til den nyaste tida;
    som gjeld notida
    Døme
    • i moderne tid;
    • moderne menneske;
    • dei studerer moderne historie
  2. som høyrer til det nyaste på sitt område;
    som er på moten;
    Døme
    • moderne kunst;
    • ei moderne bukse;
    • moderne fabrikkdrift;
    • det er moderne med høge hælar i år

Faste uttrykk

  • moderne språk
    levande språk
  • tidleg moderne tid
    historisk periode frå om lag 1500 til 1800;
    nyare tid (1)

merkeår

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

viktig, minneverdig år;
jamfør merkedag (1)
Døme
  • merkeåret 1814 i norsk historie

orientalisme

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. lære om orientalsk kultur, historie og språk
  2. samnemning for stereotype oppfatningar og framstillingar av Austen i vestlege land

orienteringsfag

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

eldre samnemning for skulefaga historie, geografi, samfunnslære og naturfag;
forkorta o-fag

skrive

skriva

verb

Opphav

norrønt skrifa; latin scribere

Tyding og bruk

  1. lage skrift på papir eller skjerm ved hjelp av blyant, penn, tastatur eller liknande
    Døme
    • skrive brev;
    • skrive namnet sitt;
    • skrive utydeleg;
    • skrive med blyant;
    • skrive på maskin
  2. uttrykkje at det er eit visst år, ein viss dato eller eit visst klokkeslett
    Døme
    • i dag skriv vi 3. desember
  3. komponere
    Døme
    • skrive musikk for fele

Faste uttrykk

  • leve av å skrive
    leve av å vere forfattar eller skribent
  • skrive av
    kopiere
  • skrive falsk
    forfalske namnetrekk
  • skrive fram
    i statistikk: det å rekne ut korleis ei framtidig utvikling blir, ut frå gjevne føresetnader om faktorane som kan påverke utviklinga;
    framskrive
  • skrive frå seg
    seie frå seg noko skriftleg
  • skrive historie
    utrette noko som set merke i utviklinga;
    skape historie
  • skrive inn
    føre inn
  • skrive ned
    • setje på papiret
    • setje ned verdien av noko;
      devaluere
  • skrive om
    endre og forbetre ei skriftleg framstilling;
    omskrive (1)
  • skrive opp
    • ta opp skriftleg;
      skrive ned
    • gi att tidlegare verdi;
      revaluere
    • vere viss på
      • det kan du skrive opp!
  • skrive på for
    kausjonere for nokon
  • skrive på
    • setje namnet sitt på eit dokument
    • føre noko opp som gjeldspost for nokon
  • skrive seg bak øyret
    merke seg noko
  • skrive seg frå
    kome av, stamme frå; datere seg frå
  • skrive seg inn
    la seg føre inn som medlem i eit lag eller liknande
  • skrive seg/skrive seg for
    bruke eit anna namn enn sitt eige (i underskrift)
    • ho heitte Nilsen, men skriv seg no Nes;
    • han skreiv seg for Nordbø
  • skrive til
    sende brev til nokon
  • skrive under på
    • godta med underskrifta si
    • i overført tyding: (munnleg) forsikring om noko
  • skrive ut
    • gjere vedtak om;
      avgjere, fastsetje
      • skrive ut skatt;
      • skrive ut nyval
    • trykke digitalt dokument på papir med hjelp av skrivar
    • kalle ut (soldatar);
      innrullere (1)
    • gje ei skriftleg fråsegn om at ein kan forlate sjukehuset
      • han blei skriven ut av sjukehuset
  • som skrive står
    som alle veit

bein 2

adjektiv

Opphav

norrønt beinn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • stonga er bein;
    • ein bein og fin molo;
    • sikte etter om det er beint
    • brukt som adverb
      • greina står beint ut frå stomnen;
      • sjå nokon beint inn i auga
  2. brukt som adverb, om ytring: som går like på saka
    Døme
    • seie beint nei
  3. reint, plent
    Døme
    • ho skapte seg beint galen
  4. Døme
    • det er ikkje så beint å få det til

Faste uttrykk

  • beint fram
    • nett som det er framstilt
      • stave eit ord beint fram;
      • ei keisam historie om ein les ho beint fram
    • ikkje vanskeleg;
      problemfri;
      lett (2);
      beintfram (2)
      • vegen ut av dette uføret er ikkje enkel og beint fram
    • utan atterhald;
      med reine ord;
      beintfram (3)
      • seie si meining beint fram
    • rett og slett;
      verkeleg (3), sanneleg
      • dette er beint fram trist;
      • ho er beint fram ikkje til å stogge;
      • eg tykkjer beint fram at …
  • beint ut
    • utan atterhald;
      rett ut
      • seie noko beint ut;
      • beint ut sagt
    • rett og slett
      • dette er beint ut frekt

oppdikta

adjektiv

Tyding og bruk

som er dikta opp;
funnen på
Døme
  • ei oppdikta historie;
  • oppdikta personar

dikte

dikta

verb

Opphav

norrønt dikta, av lågtysk dichten, påverka av latin dictare; jamfør diktere

Tyding og bruk

  1. skape ein skjønnlitterær tekst;
    arbeide kunstnarleg med ord;
    jamfør dikt (1)
    Døme
    • dikte ein song;
    • dikte ei historie;
    • dikte om kjærleik
  2. finne på;
    fantasere
    Døme
    • dikte i hop ei skrøne;
    • dikte opp ei historie

eit syrgjeleg kapittel

Tyding og bruk

ei tragisk historie frå byrjing til slutt;
Sjå: kapittel
Døme
  • avisa kalla reforma eit syrgjeleg kapittel