Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 7 oppslagsord

hikke 2

hikka

verb

Opphav

samanheng med hike (3

Tyding og bruk

Døme
  • ho hikkar høglydt
Artikkelside

hikke 1

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. ujamn og spontan innanding med tilhøyrande sterk lyd på grunn av krampeliknande samantrekking i mellomgolvet
    Døme
    • ha hikke;
    • vere plaga av hikke
  2. i overført tyding: vedvarande veksling mellom aktivitet og ro
    Døme
    • systemet har fått hikke
Artikkelside

heiskleg

adjektiv

Opphav

jamfør svensk hisklig; jamfør hikke (2 og hike (3

Tyding og bruk

om vêr: fælsleg, ofseleg;
som forsterkande adverb:
Døme
  • heiskleg fort;
  • eit heiskleg høgt fjell
Artikkelside

hikk

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av hikke (2

Tyding og bruk

kort, sterkt og spontant andedrag med tilhøyrande lyd ved hikke (1
Artikkelside

hike 3

hika

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

jamfør dansk hige, opphavleg ‘puste sterkt’; samanheng med hikke (2

Tyding og bruk

trå etter noko;
vente lenge;
Døme
  • hike etter noko
Artikkelside

hikste 2

hiksta

verb

Opphav

norrønt hixta, hiksta; samanheng med hikke (1

Tyding og bruk

  1. dra inn pusten fort og kraftig, særleg ved gråt og latter;
    Døme
    • gråte og hikste;
    • han lo så han hiksta
Artikkelside

hikste 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hixti

Tyding og bruk

Artikkelside