Avansert søk

127 treff

Bokmålsordboka 61 oppslagsord

hente

verb

Opphav

norrønt heimta, opprinnelig ‘føre hjem’

Betydning og bruk

  1. gå etter og bringe med seg tilbake
    Eksempel
    • hente posten;
    • hente ved;
    • vil du hente en kniv til meg?
    • jeg henter deg på stasjonen;
    • hente hjelp
  2. skaffe seg, få, vinne
    Eksempel
    • plantene henter næring fra jorda;
    • hente seg ære og berømmelse;
    • vi har lite å hente i dette mesterskapet;
    • her er det mye å hente
  3. lete fram;
    ta, plukke, samle
    Eksempel
    • stoffet er hentet fra muntlige kilder

Faste uttrykk

  • hente inn
    • samle inn, skaffe;
      innhente (1)
      • hente inn penger fra investorer;
      • hente inn informasjon
    • ta igjen;
      innhente (2)
      • hente inn forspranget
  • hente seg inn
    samle seg etter en påkjenning;
    komme i normal gjenge igjen
  • hente ut
    ta ut fra et sted eller en kilde
    • de hentet ut omkomne og skadde;
    • hente ut informasjon fra databasen

repetere

verb

Opphav

fra latin, opprinnelig ‘hente igjen’

Betydning og bruk

  1. gjøre på nytt;
    gjenta
    Eksempel
    • repetere noe som er blitt sagt;
    • hun repeterer seg selv
    • brukt som adjektiv:
      • roboter har overtatt tungt og repeterende arbeid
  2. gå gjennom stoff på nytt
    Eksempel
    • repetere pensum

opplading, oppladning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å lade opp
    Eksempel
    • elektrisk opplading
  2. i overført betydning: det å hente nye krefter
    Eksempel
    • den militære oppladingen før krigsutbruddet;
    • spillerne tok oppladingen før kampen alvorlig

opphenting

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av opp og hente

Betydning og bruk

særlig i idrett: det å ta igjen den eller dem som leder
Eksempel
  • norsk seier etter flott opphenting i annen omgang

luftmaske

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

i hekling: maske som en lager ved å hente tråden gjennom en løkke

oljeutvinning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å hente ut olje (1, 2)
Eksempel
  • oljeutvinningen i Nordsjøen

lager

substantiv intetkjønn

Opphav

fra tysk, beslektet med ligge; samme opprinnelse som leir

Betydning og bruk

  1. opplagssted for varer, avling eller lignende
    Eksempel
    • gå og hente noe på lageret;
    • produsere noe for lager
  2. varebeholdning, forråd
    Eksempel
    • ha et lager med hermetikk;
    • selge ut lageret
  3. maskindel som holder en roterende aksling på plass;
    jamfør kulelager

Faste uttrykk

  • ha på lager
    • ha tilgjengelig på et lager
      • ha kjøtt på lager
    • sitte inne med og være klar til å hente fram
      • hun hadde alltid en god historie på lager

skattkammer

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

rom der en oppbevarer skatter;
noe som en kan hente noe verdifullt fra
Eksempel
  • vår nasjonallitteratur er et skattkammer

nettdugnad

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

prosess der en gjennom internett (1) får nødvendige tjenester, ideer eller innhold ved å hente inn bidrag fra en stor gruppe mennesker;
jamfør dugnad
Eksempel
  • filmen ble finansiert gjennom en nettdugnad

maske 3

verb

Opphav

av maske (2

Betydning og bruk

Faste uttrykk

  • maske opp
    reparere ved å hente opp masker som har raknet
    • maske opp en strømpe

Nynorskordboka 66 oppslagsord

hente 2

henta

verb

Opphav

norrønt heimta, opphavleg ‘føre heim’

Tyding og bruk

  1. gå etter og ta med seg tilbake
    Døme
    • hente posten;
    • hente ved;
    • hente nokon på stasjonen;
    • hente hjelp
  2. skaffe seg, få, vinne
    Døme
    • plantene hentar næring frå jorda;
    • det var lite å hente der;
    • hente heim medaljar
  3. leite fram;
    ta, plukke, samle
    Døme
    • stoffet er henta frå aviser

Faste uttrykk

  • hente inn
    • samle inn, skaffe;
      innhente (1)
      • hente inn tilbod;
      • hente inn informasjon
    • ta igjen, ta att;
      innhente (2)
      • hente inn forspranget
  • hente seg inn
    samle seg etter ei påkjenning;
    kome i normal gjenge att
  • hente ut
    ta ut frå ein stad eller ei kjelde
    • dei vart henta ut frå den flaumramma dalen;
    • hente ut informasjon frå ferdsskrivaren

henta, hente 1

adjektiv

Opphav

jamfør hende (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ein henta gong;
    • ei henta lykke
  2. som adverb: utifrå, særs
    Døme
    • henta god

repetere

repetera

verb

Opphav

frå latin, opphavleg ‘hente att’

Tyding og bruk

  1. gjere på nytt;
    ta opp att;
    gjenta
    Døme
    • repetere det som er sagt;
    • ho repeterer suksessen
    • brukt som adjektiv:
      • bli sett til repeterande arbeidsoppgåver
  2. gå gjennom stoff på nytt
    Døme
    • repetere pensum;
    • få repetert stoffet

rensle

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt renzl(a) ‘renn, løp’; jamfør renne (3 og renne (4

Tyding og bruk

  1. (stadig) renning, rensel;
    Døme
    • hente dokter og jordmor i same rensla
  2. Døme
    • dei laga ei djupare rensle for vatnet

opphenting

substantiv hokjønn

Opphav

av opp og hente (2

Tyding og bruk

i idrett: det å ta att den eller dei som leier
Døme
  • etter ein laber første omgang starta opphentinga i andre omgang

opplading

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å lade opp
    Døme
    • opplading av batteriet
  2. i overført tyding: det å hente nye krefter
    Døme
    • ta oppladinga føre kampen alvorleg;
    • den militære oppladinga før krigsutbrotet

luftmaske, luftmoske

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

i hekling: maske som ein lagar ved å hente tråden gjennom ei lykkje

oljeutvinning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å hente ut olje (1, 1)
Døme
  • oljeutvinninga i Nordsjøen

ekserpere

ekserpera

verb

Opphav

av latin excerpere ‘plukke ut’

Tyding og bruk

finne utdrag eller sitat frå bok, dokument eller liknande;
hente ut ord eller frasar frå korpus (2, 2)
Døme
  • ekserpere tekstar;
  • materialet inneheld sju belegg som er ekserperte frå teksten

hypertekst

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

elektronisk tekst med koplingar til andre tekstar som brukaren kan hente inn med å klikke på tilvisingar i teksten