Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 8 oppslagsord

harpun

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom nederlandsk harpoen; frå fransk harpon

Tyding og bruk

spydliknande fangstreiskap med mothakar, brukt mellom anna til å kaste eller skyte ut med tauline mot sel og kval
Artikkelside

ramponere

ramponera

verb

Opphav

gjennom tysk; frå italiensk ‘tukte’, av rampone ‘krok, harpun’

Tyding og bruk

øydeleggje eller skade noko
Døme
  • bilen var heilt ramponert
Artikkelside

harpungevær

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

gevær til å skyte ut lett harpun med
Artikkelside

harpunline

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

tauline som ein harpun er festa til
Artikkelside

harpunere

harpunera

verb

Tyding og bruk

råke eller drepe med harpun
Artikkelside

harpuner

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

fangstmann som kastar eller skyt ut harpun
Artikkelside

skutel

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt skutill; av skyte

Tyding og bruk

  1. harpun, kastespyd
  2. stong i gjerdeled;
Artikkelside

agnor

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt agnǫr, av agn ‘agn’ og ǫr ‘pil’

Tyding og bruk

mothake på ongel, harpun, pil eller liknande
Artikkelside