Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 39 oppslagsord

gudstjeneste

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

seremoniell sammenkomst for å dyrke Gud
Eksempel
  • delta i gudstjenesten;
  • gå til gudstjeneste;
  • salmen ble sunget under gudstjenesten

menighet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

gjennom dansk menighed, fra lavtysk; av latin communitas ‘fellesskap’

Betydning og bruk

  1. samfunn av alle kristne
    Eksempel
    • bli innlemmet i den kristne menigheten
  2. folk som sogner til samme kirke (1)
    Eksempel
    • hvilken menighet tilhører du?
    • menigheten har fått ny prest
  3. alle som er til stede under en gudstjeneste
    Eksempel
    • hele menigheten reiste seg
  4. lokalt kristent samfunn utenfor statskirken;
    jamfør sekt (1
  5. gruppe kritikkløse beundrere eller tilhengere av en person eller en sak
    Eksempel
    • Chaplin har sin menighet her i landet også

messe 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt messa, av middelalderlatin missa; av latin mittere ‘sende’, trolig av sluttordene i den katolske messe: ite, missa est (contio) ‘gå, (forsamlingen) er sendt bort’

Betydning og bruk

  1. gudstjeneste med nattverd
    Eksempel
    • gå til messe
  2. (vekselsang mellom prest og menighet i) protestantisk gudstjeneste
  3. musikkverk med utgangspunkt i den faste teksten i en messe (1, 1)

ottesang

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt óttusǫngr; av otte (1

Betydning og bruk

gudstjeneste om morgenen;

ottepreken

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

særlig om eldre forhold: gudstjeneste tidlig om morgenen;
Eksempel
  • gå til ottepreken første juledag

prekensøndag

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

søndag da det holdes gudstjeneste

preken

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt prédikan

Betydning og bruk

  1. oppbyggelig tale under en gudstjeneste
    Eksempel
    • holde preken
  2. moraliserende tiltale

officium

substantiv intetkjønn

Uttale

åfiˊsium

Opphav

fra latin ‘tjeneste’

Betydning og bruk

  1. (kirkelig) embete, tjeneste eller plikt

lester

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt lestr, opprinnelig ‘lesning’

Betydning og bruk

om eldre forhold: bibelstykke som leses opp ved gudstjeneste;
Eksempel
  • lese lesteren

mysterium

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin, av gresk av mystes ‘innvidd’, av myein ‘lukke øyne og munn’; i betydningen ‘skuespill’ av latin ministerium ‘gudstjeneste’

Betydning og bruk

  1. uforklarlig fenomen;
    Eksempel
    • opphavet til livet er et mysterium;
    • det er et mysterium at hun greide eksamen;
    • det er et av livets mysterier;
    • de løste mysteriet
  2. i gresk og romersk oldtid: kultus for innvidde
    Eksempel
    • de orientalsk-hellenistiske mysterier
  3. skuespill med bibelsk tema i middelalderen og renessansen;