Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 14 oppslagsord

greve

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt greifi, gjennom tysk, fra middelalderlatin, opprinnelig gresk hofftittel grapheus ‘skriver’; beslektet med -graf

Betydning og bruk

mann med høyere adelstittel
Eksempel
  • prinser og grever

Faste uttrykk

  • i grevens tid
    i siste eller rette øyeblikk
    • komme i grevens tid
  • leve som en greve
    ha det svært bra

marki

substantiv hankjønn

Uttale

markiˊ

Opphav

fra fransk ‘markgreve’

Betydning og bruk

(tittel for) adelsmann i romanske land og Storbritannia med rang mellom hertug (1) og greve

komtesse

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra fransk , av comte ‘greve’

Betydning og bruk

  1. (tittel for) kone til greve
  2. (tittel for) ugift datter av greve

leve som en greve

Betydning og bruk

ha det svært bra;
Se: greve

i grevens tid

Betydning og bruk

i siste eller rette øyeblikk;
Se: greve
Eksempel
  • komme i grevens tid

grevskap

substantiv intetkjønn

Opphav

i betydning 2 ofte av engelsk county

Betydning og bruk

  1. område under en greve
  2. administrativt område i visse land (blant annet på De britiske øyer)
    Eksempel
    • grevskapet Essex

grevinne

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

hustru til eller enke etter en greve

grevelig

adjektiv

Betydning og bruk

som gjelder en greve eller grevinne

grev 2

substantiv ubøyelig

Opphav

samme opprinnelse som greve

Betydning og bruk

tittel for greve foran navnet
Eksempel
  • grev Wedel Jarlsberg

vicomte

substantiv hankjønn

Uttale

vikåmˊt

Opphav

fransk av vice- ‘vise-’ og comte ‘greve’; jamfør komtesse

Betydning og bruk

fransk adelstittel i rang mellom greve og baron