Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 1825 oppslagsord

gresk 1

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av gresk (2

Tyding og bruk

indoeuropeisk (2 språk hovudsakleg brukt i Hellas;
Døme
  • studere gresk;
  • den klassiske gresken

gresk 2

adjektiv

Opphav

norrønt grikkskr; av grekar

Tyding og bruk

  1. som gjeld Hellas eller grekarane;
    jamfør hellensk
    Døme
    • gresk mytologi
  2. uforståeleg
    Døme
    • det er gresk for meg

Faste uttrykk

  • gresk alfabet
    eige alfabet og typesett brukte i gresk og (delvis eller tillempa) i visse andre språk
  • gresk salat
    salat med blant anna fetaost, oliven og tomatar

gresk 3

adjektiv

Opphav

av lågtysk gresen ‘gyse’, samanheng med grue (2; med innverknad frå grisk

Tyding og bruk

  1. Døme
    • greske folk, krøter, greier

hypotek

substantiv inkjekjønn

Uttale

hypoteˊk

Opphav

gjennom tysk, frå gresk hypotheke ‘underlag, pant’, av hypo- og tithenai ‘leggje’; jamfør hypo-

Tyding og bruk

pant (2, 1), særleg i fast eigedom eller skip

retor

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk

Tyding og bruk

i det gamle Hellas og Roma: lærar i talekunst;

retsina

substantiv hankjønn

Opphav

av latin resina ‘harpiks’

Tyding og bruk

gresk vin som er tilsett harpiks (1)

bronkie

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom seinlatin bronchi, fleirtal av bronchus; frå gresk bronkhos ‘røyr’

Tyding og bruk

luftveg frå den staden der luftrøyret deler seg, til mindre endeforgreiningar i lungene
Døme
  • irritasjon i bronkiane

brom 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av gresk bromos ‘stank, tev’

Tyding og bruk

kjemisk symbol Br

broder

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt bróðir, same opphav som latin frater; av gresk phrater

Tyding og bruk

  1. uhøgtideleg, godlyndt nemning for bror (1)
    Døme
    • vere med broderen på fotballkamp;
    • både Nils og broder Pål stilte til start i skirennet
  2. mann som er ein del av eit (åndeleg) fellesskap basert på sams interesser eller bakgrunn;
    jamfør bror (2)
  3. medlem av munkeorden;
    Døme
    • ein katolsk broder

diploid

adjektiv

Uttale

diplo-iˊd

Opphav

av gresk diploos ‘dobbel’ og eidos ‘utsjånad’

Tyding og bruk

om celle eller organisme: som har to sett kromosom;
til skilnad frå haploid