Avansert søk

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

grein 1

substantiv ubøyelig

Opphav

norrønt grein; av grei

Betydning og bruk

greie, skikk, fasong

Eksempel

få grein på noe;
det er ingen grein på det

gren 1, grein 2

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt grein

Betydning og bruk

del av et tre som vokser ut fra stammen;
grov kvist
Eksempel
- treets grener
noe som minner om en gren (1, 1);
noe som grener seg ut
Eksempel
- den ene grenen på geviret;
- en gren av elva
sidelinje av en slekt;
jamfør slektsgren
Eksempel
- i vår gren av slekta
undergruppe eller område innenfor vitenskap, sport, språk eller lignende
Eksempel
- en gren av matematikken
- - forsvarsgren
  - idrettsgren

Faste uttrykk

på den grønne gren
i en god økonomisk situasjon
sage over grenen en selv sitter på
ødelegge noe som er nødvendig eller nyttig for en selv

grene 2, greine

verb

Faste uttrykk

grene seg
dele seg i grener eller sidelinjer
brearmer grener seg ut fra hovedbreen

grine

verb

Opphav

norrønt grína

Betydning og bruk

vise misnøye;
klage, gråte, sutre
Eksempel
- grine og klage;
- det er til å grine over;
- det er ikke noe å grine for
gjøre grimaser
Eksempel
- grine mot sola

Faste uttrykk

grine mot en
vise seg svært tydelig for en
fattigdommen grinte mot oss
grine på nesen
vise misnøye
han griner på nesen når han leser regnskapene;
hun grinte på nesen av den sterke dunsten
gå så det griner
gå svært godt
norsk økonomi går så det griner

orv

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt orf; beslektet med gresk rhapis ‘bøyelig grein’

Betydning og bruk

skaft på ljå;

- langorv
- stuttorv