Avansert søk

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

furie

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra latin

Betydning og bruk

romersk hevngudinne;
jamfør erinnye
rasende, skjellende kvinne

megære

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

etter navnet Megaira, en av hevngudinnene i gresk mytologi

Betydning og bruk

rasende kvinne;

furioso

adverb

Opphav

italiensk, av latin ‘rasende’; beslektet med furie

Betydning og bruk

i musikk vilt, lidenskapelig

erinnye

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk

Betydning og bruk

i gresk mytologi: hevngudinne;

jamfør furie