Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 50 oppslagsord

fungere

fungera

verb

Opphav

latin fungi ‘gjere, fullføre’

Tyding og bruk

  1. gjere teneste (mellombels, som vikar)
    Døme
    • han fungerer som trenar;
    • fungerande formann;
    • denne kassa får fungere som stol
  2. fylle oppgåva si;
    verke, gå (tilfredsstillande)
    Døme
    • maskinen, rotoren, hjartet, kroppen, systemet, samarbeidet fungerer (godt)

resosialisere

resosialisera

verb

Opphav

av re- og sosialisere

Tyding og bruk

gjere i stand til å fungere i samfunnet igjen (etter sjukdomsperiode, fengselsopphald eller liknande)
Døme
  • resosialisere pasientar

brukarmedverknad

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det at brukar har medverknad på korleis noko skal fungere

brukbar

adjektiv

Opphav

jamfør -bar

Tyding og bruk

  1. som kan brukast;
    Døme
    • fullt brukbart utstyr
  2. Døme
    • ein brukbar innsats
    • brukt som adverb:
      • fungere brukbart

organisering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. måte noko er bygd opp eller ordna på;
    måte noko er lagt til rette på for å fungere best mogleg
    Døme
    • organiseringa av transporten fungerte godt;
    • organiseringa av skuledagen er for dårleg
  2. det å gå saman om noko;
    det å slutte seg til ei (fag)foreining
    Døme
    • det er låg organisering på arbeidsplassen

olje 2

olja

verb

Tyding og bruk

  1. smørje med olje;
    setje inn med olje
    Døme
    • olje ein maskin;
    • vi olja det nye golvet
  2. i overført tyding: få til å gli;
    få til å fungere
    Døme
    • olje samfunnsmaskineriet

Faste uttrykk

  • som eit olja lyn
    i stor fart

interaktivitet

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det å verke eller fungere saman;
samspel
Døme
  • forskarar utviklar seg gjennom interaktivitet

nyresvikt

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

det at nyrene heilt eller delvis sluttar å fungere;
jamfør uremi

krangle

krangla

verb

Opphav

jamfør norrønt kranga ‘slepe seg fram’; i tyding 3 frå svensk

Tyding og bruk

  1. yppe til strid;
    lage bråk
    Døme
    • krangle og kjekle;
    • krangle om betalinga
  2. slite eller ta seg fram med møde
    Døme
    • krangle seg opp til huset
  3. ikkje verke eller fungere skikkeleg;
    Døme
    • motoren kranglar;
    • ryggen har begynt å krangle

optimal

adjektiv

Opphav

gjennom nylatin; frå latin optimus ‘best’

Tyding og bruk

best mogleg;
gunstigast
Døme
  • optimal utnytting av ressursane
  • brukt som adverb:
    • fungere optimalt