Avansert søk

7 treff

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

frykte

verb

Betydning og bruk

  1. være redd, engste seg, grue (for)
    Eksempel
    • jeg frykter ikke døden;
    • frykte det verste;
    • du har ingenting å frykte;
    • jeg frykter for at det kan ha tilstøtt henne noe
    • brukt som adjektiv
      • en fryktet motstander
  2. adlyde og dyrke
    Eksempel
    • frykte og elske Gud

Nynorskordboka 6 oppslagsord

frykte

frykta

verb

Tyding og bruk

  1. vere redd, ottast, grue (for), vere uroleg (for)
    Døme
    • dei frykta dette augeblikket;
    • frykte det verste;
    • frykte for at det har skjedd ei ulykke;
    • du treng ikkje frykte
  2. gje seg under, lyde, dyrke
    Døme
    • frykte Gud

frykt

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. Døme
    • kjenne, ha frykt for noko;
    • gjere noko utan frykt
  2. Døme
    • ha frykt for Gud

gå til pisis

Tyding og bruk

gå i stykke;
slå feil;
klikke;
Sjå: pisis
Døme
  • han frykta det ville gå til pisis

pisis

substantiv ubøyeleg

Opphav

av engelsk (go to) pieces

Faste uttrykk

  • gå til pisis
    gå i stykke;
    slå feil;
    klikke
    • han frykta det ville gå til pisis

konfrontere

konfrontera

verb

Opphav

av mellomalderlatin confrontare ‘stille panne mot panne’

Tyding og bruk

  1. stille nokon ansikt til ansikt
    Døme
    • dei vart konfronterte med offera for åtaket
  2. stille nokon overfor tidlegare tankar, utsegner eller handlingar
    Døme
    • bli konfrontert med fortida
  3. gå ope i møte med
    Døme
    • konfrontere frykta si

industridaude, industridød

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det at industri (1) blir lagd ned
Døme
  • dei frykta industridaude og arbeidsløyse