Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 155 oppslagsord

fot 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt fótr

Tyding og bruk

  1. nedste del av ganglem;
    Døme
    • fryse på føtene;
    • forstue foten;
    • stå med foten i dørsprekken
  2. Døme
    • ha lange føter;
    • ikkje greie å stå på føtene;
    • slå føtene unna nokon;
    • stå på éin fot
  3. del av strømpe eller sokk som dekkjer foten (1
    Døme
    • strikk foten til han er lang nok
  4. fotefar som jakthund kan følgje ved hjelp av lukt
    Døme
    • få fot;
    • finne foten
  5. nedste del av noko;
    Døme
    • ved foten av fjellet
  6. rytmisk eining i verselinje;
    jamfør versefot

Faste uttrykk

  • for fote
    utan å skåne noko eller nokon
    • meie ned for fote
  • få ein fot innanfor
    få innpass (ein stad)
  • få fast fot
    få fotfeste, innpass
    • han fekk fast fot i Noreg
  • få føter å gå på
    gå unna;
    få avsetnad
    • kakene fekk føter å gå på
  • få kalde føter
    vilje dra seg unna
    • ho fekk kalde føter og ville bryte samarbeidet
  • ikkje vite kva fot ein skal stå på
    ikkje vite kva ein skal gjere
  • kaste seg for føtene på nokon
    vise teikn på undergjevnad
  • leggje noko/nokon for føtene sine
    vinne nokon for seg;
    vinne over
    • Ole Bull la verda for føtene sine
  • lett på foten
    stø og rask i gonga;
    snarføtt
  • leve på stor fot
    leve flott;
    ha eit stort forbruk
  • på fallande fot
    sist i svangerskapen
  • på fote
    i orden, i tilfredsstillande tilstand
    • få noko på fote;
    • hjelpe nokon på fote;
    • kome seg på fote att
  • på like fot
    på like vilkår;
    på same grunnlag
    • bli vurdert på like fot med ein annan
  • på ståande fot
    nett no, straks, i farten
  • setje foten i bakken
    ta ein pause og tenkje seg om
    • dei har ikkje noko anna val enn å setje foten i bakken
  • setje ned foten
    setje ein stoppar for;
    seie stopp
    • utvalet kjem til å setje ned foten og skrinleggje arbeidet
  • sitje ved føtene til nokon
    (etter Apg 22,3) vere saman med nokon som ein ser på som lærar eller rettleiar
  • skyte seg sjølv i foten
    gjere ein feil som skader ein sjølv
  • som fot i hose
    lett, greitt
  • stemme med føtene
    vise meininga si ved å forlate ein stad
    • dei har valt å stemme med føtene og dra sin veg
  • stå på eigne føter
    greie seg sjølv;
    stå på eigne bein
  • stå på god fot med
    ha godt forhold til
  • stå på like fot med
    vere lik;
    bli handsama på same måte som
  • ta foten fatt
    byrje å gå;
    ta beina fatt
  • ta føtene på nakken
    byrje å springe;
    ta beina på nakken
  • til fots
    gåande

fot 2

substantiv hankjønn

Opphav

'lengda av ein mannsfot', same opphav som fot (1

Tyding og bruk

lengdemål
Døme
  • ein britisk fot = tolv tommar = 30,48 cm

fote

fota

verb

Opphav

av fot

Faste uttrykk

  • fote seg
    få fotfeste, greie å stå

pronere

pronera

verb

Tyding og bruk

  1. vri fot eller hand innover
  2. lande på innsida av foten når ein spring

pronasjon

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det å vri fot eller hand innover;
jamfør pronere;
motsett supinasjon

protese

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk pro- og thesis; jamfør tese

Tyding og bruk

kunstig erstatning for ein kroppsdel, til dømes auge, arm, fot

podagra

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk, av pous ‘fot’ og agra ‘grep, jakt’

Tyding og bruk

smertefull gikt i føtene, særleg i ledda i tærne og mest i stortåa

longs

substantiv hankjønn

Opphav

norsk nylaging av engelsk long ‘lang’

Tyding og bruk

  1. tjukk strømpebukse til vinterbruk, ofte utan fot
  2. tynn strømpebukse for kvinner

lotusstilling

substantiv hokjønn

Opphav

etter sanskrit

Tyding og bruk

meditasjonsstilling der ein sit med beina i kross på ein slik måte at venstre fot kviler på høgre lår og høgre fot på venstre lår

pedal

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin, av pes ‘fot’

Tyding og bruk

plate eller kloss til å presse ned med foten for å overføre kraft, utløyse mekanisme eller liknande, til dømes i bil, på sykkel eller orgel