Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

forordne

verb

Opphav

fra tysk; av for- (2

Betydning og bruk

  1. bestemme et medisinsk tiltak;
    Eksempel
    • legen forordnet en kur;
    • legen forordnet rett behandling;
    • forordne en diett
  2. bestemme, særlig ved lov
    Eksempel
    • forordne dødsstraff;
    • slik det er forordnet i loven;
    • kongen forordner et påbud

ordinere

verb

Opphav

av latin ordinare, av ordo ‘orden’

Betydning og bruk

  1. vie til prest eller biskop
  2. forordne eller foreskrive en kur eller et legemiddel
    Eksempel
    • legen ordinerte diett

skrive ut

Betydning og bruk

forordne, pålegge (skatter, soldater, nyvalg);
Se: skrive

skrive

verb

Opphav

norrønt skrifa; latin scribere, betydning 2 etter tysk

Betydning og bruk

  1. frambringe skrift med penn, blyant, skrivemaskin eller lignende
    Eksempel
    • skrive utydelig;
    • skrive navnet sitt;
    • skrive brev, bøker;
    • skrive med blyant, på maskin;
    • skrive på en avhandling;
    • leve av å skrivelivnære seg som forfatter, skribent;
    • i dag skriver vi den 14. februar;
    • skrive en ut av sykehusetgi skriftlig erklæring om at en kan forlate sykehuset;
    • skrive historieogså: gjøre en bragd som vil bli husket;
    • landslaget skrev fotballhistorie da det slo England 2–0;
    • skrive ned, opp verdien av noe
    • refleksivt:
      • han blir kalt Basen, men han skriver seg Ole Nilsenhans egentlige navn er…

Faste uttrykk

  • skrive av
    kopiere
  • skrive falsk
    forfalske navnetrekk
  • skrive fra seg
    skriftlig gi avkall på og overlate til en annen
  • skrive inn
    føre inn
  • skrive ned
    nedtegne; sette ned verdien på en eiendel
  • skrive opp
    oppta fortegnelse over
  • skrive på for
    forplikte seg som kausjonist for (noen);
    også i overført betydning: (muntlig) forsikring om noe
  • skrive på
    sette navnet sitt (som godkjenning) på (et dokument)
  • skrive på
    oppføre (noe) som gjeldspost (for noen)
  • skrive seg bak øret
    (etter tysk) merke seg (noe)
  • skrive seg fra
    stamme fra, datere seg fra
  • skrive seg inn
    la seg føre inn som medlem i forening eller lignende
  • skrive under på
    godta (ved sin underskrift)
  • skrive ut
    utstede (en sjekk)
  • skrive ut
    forordne, pålegge (skatter, soldater, nyvalg)
  • stå skrevet
    være en allmenngyldig sannhet

forordning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra tysk; av ordne

Betydning og bruk

  1. det å forordne
    Eksempel
    • forordning av medisin
  2. lovbestemmelse, særlig gitt av en enevoldshersker
    Eksempel
    • kongelig forordning

foreskrive

verb

Opphav

fra tysk; av fore-

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • legen foreskrev en medisin
  2. Eksempel
    • slik loven foreskriver
    • brukt som adjektiv
      • etter foreskrevne regler;
      • på foreskreven måte

anordne

verb

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk