Avansert søk

6 treff

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

forarge

verb

Opphav

av lavtysk arg ‘vond’

Betydning og bruk

  1. vekke irritasjon og sinne;
    Eksempel
    • forarge seg over noe
  2. vekke anstøt;
    Eksempel
    • forarge naboene;
    • programmet forarget mange

Nynorskordboka 5 oppslagsord

forarge

forarga

verb

Opphav

av lågtysk arg ‘vond’

Tyding og bruk

  1. gjere arg og sint;
    Døme
    • dette forargar meg;
    • forarge seg over noko
  2. vekkje anstøyt;
    Døme
    • forarge folk med eit anna opphav;
    • programmet forarga mange

oppbrakt

adjektiv

Opphav

frå bokmål

Tyding og bruk

opphissa, forarga
Døme
  • ho var oppbrakt over framstillinga av bygda si

indignert

adjektiv

Opphav

av latin indignari ‘finne uverdig’

Tyding og bruk

forarga, opprørt
Døme
  • bli indignert over uretten

harmfull

adjektiv

Tyding og bruk

full av harme (1, 1);
forarga, sint, indignert
Døme
  • ein harmfull protest

reagere

reagera

verb

Opphav

latin nylaging reagere ‘verke tilbake’

Tyding og bruk

  1. i fysikk: svare på, gje etter for påverknad;
    vise utslag
    Døme
    • motoren reagerte ikkje;
    • instrumentet reagerer på signal
  2. i kjemi, om stoff: binde seg til (eit anna) stoff (eller kløyve seg) slik at det kjem fram andre sambindingar
    Døme
    • klor reagerer med dei fleste metalla;
    • løysninga reagerer surt, basisk, nøytralt
  3. i biologi: svare automatisk på sanseinntrykk
    Døme
    • auga reagere på lys
  4. handle på ein viss måte eller utvikle ei personleg haldning til noko som følgje av påverknad, inntrykk eller liknande
    Døme
    • reagere raskt;
    • (ikkje) reagere på ei oppmoding;
    • reagere positivt pålike, sjå med velvilje på;
    • reagere negativt påmislike, ikkje kunne forsone seg med
    • få motvilje mot;
      bli forarga;
      protestere
      • reagere mot, på noko