Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 19 oppslagsord

feig

adjektiv

Opphav

norrønt feigr, i tydinga ‘stakkarsleg’ frå tysk

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ho var for feig til å tilstå
  2. som snart skal døy;
    jamfør feigd

feige

feiga

verb

Opphav

av feig

Tyding og bruk

te seg feigt eller unnvikande
Døme
  • feige unna ansvaret

Faste uttrykk

  • feige ut
    la vere å gjere noko (på grunn av feigskap);
    trekkje seg
    • ho feigar ikkje ut i alpinbakkane

lort

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. ekskrement frå dyr eller menneske;
  2. Døme
    • vaske lorten ut or kleda

Faste uttrykk

  • opp som ein hjort og ned som ein lort
    skrytande og sjølvsikker på førehand og feig og rådlaus når det verkeleg gjeld

kujoneri

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør kujon og -eri

Tyding og bruk

feig eller ussel framferd

kujonaktig

adjektiv

Tyding og bruk

som ein kujon;
Døme
  • oppføre seg kujonaktig

løve

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom tysk Löwe, frå latin leo; av gresk leon

Tyding og bruk

  1. stort kattedyr med gulbrun pels;
    Panthera leo;
    Døme
    • i Botswana kan du oppleve løver på nært hald;
    • kjempe som ei løve
  2. bilete eller figur av løve (1), ofte brukt som symbol på makt eller nasjon
    Døme
    • kongeflagget med den norske løva
  3. brukt som etterledd i samansetjingar: person som merkjer seg ut til dømes med å vere sosialt midtpunkt eller føre seg elegant
  4. i astrologi: person som er fødd i stjerneteiknet Løva (mellom 23. juli og 22. august)
    Døme
    • dei fleste løver er kreative og dramatiske

Faste uttrykk

  • opp som ei løve og ned som ein skinnfell
    med sjølvsikker og energisk haldning på førehand, men feig eller kraftlaus når det verkeleg gjeld

opp som ei løve og ned som ein skinnfell

Tyding og bruk

med sjølvsikker og energisk haldning på førehand, men feig eller kraftlaus når det verkeleg gjeld;
Sjå: løve

feide 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk; samanheng med feig

Tyding og bruk

  1. debatt, ordstrid, polemikk;
    jamfør avisfeide
  2. krig, strid

usling

substantiv hankjønn

Opphav

av ussel

Tyding og bruk

  1. simpel, sjofel person
  2. feig, stakkarsleg person
  3. under krigen 1940–45 og åra etterpå: einkronesetel; jamfør quisling

umannsleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. Døme
    • umannsleg kar, framferd;
    • det var umannsleg gjort