Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 235 oppslagsord

fag

substantiv intetkjønn

Opphav

av lavtysk fak, opprinnelig ‘noe sammenføyd’

Betydning og bruk

  1. avgrenset del av en større helhet;
    felt mellom to stendere i bindingsverk;
    felt som begrenses av én vindusramme
  2. gren av yrke;
    vitenskap eller kunst
    Eksempel
    • undervise i flere fag;
    • matte er det morsomste faget på skolen;
    • kunne faget sitt;
    • være rørlegger av fag;
    • en tariffavtale for flere fag

Faste uttrykk

  • alt til faget henhørende
    alt det en trenger i en viss forbindelse

brulegging, brolegging

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å brulegge
    Eksempel
    • arbeidskraft med brulegging som fag

profesjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin ‘offentlig erklært erverv’

Betydning og bruk

arbeid som en lever av eller er utdannet til;
Eksempel
  • være jurist av profesjon;
  • samarbeid mellom ulike profesjoner i helsevesenet

perfeksjonere

verb

Betydning og bruk

gjøre fullkommen;
utvikle seg mot det perfekte
Eksempel
  • skiløpere som perfeksjonerer teknikken;
  • perfeksjonere seg i et fag

ornitolog

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk , av ornis ‘fugl’ og -log

Betydning og bruk

person som har ornitologi som fag;
person som forsker på eller har god kjennskap til fugler

orienteringsfag

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

eldre fellesbetegnelse for skolefagene geografi, historie, samfunnslære og naturfag;
forkortet o-fag

organisering

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. måte noe er bygd opp eller ordnet på;
    måte noe er lagt til rette på for å fungere best mulig
    Eksempel
    • organiseringen av arbeidet fungerte godt;
    • det er for dårlig organisering av de kommunale tjenestene
  2. det å gå sammen om noe;
    det å slutte seg til en (fag)forening
    Eksempel
    • de arbeider i en sektor med lav organisering

polyteknisk

adjektiv

Opphav

jamfør polyteknikk og -isk

Betydning og bruk

som omfatter flere tekniske fag eller vitenskaper

polyteknikk

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør poly-

Betydning og bruk

fellesbetegnelse for tekniske fag og vitenskaper

kollega

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin ‘den medvalgte’

Betydning og bruk

  1. person som er ansatt på samme arbeidsplass som en selv, og som en arbeider sammen med;
    Eksempel
    • alle vet at Anne er en god kollega
  2. person som arbeider med samme fag som en selv eller har samme stilling som en selv;
    Eksempel
    • ministeren møtte sine nordiske kolleger