Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
62
oppslagsord
enkelt
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
form av
enkel
Tyding og bruk
som er i eitt eksemplar eller skjer éin gong
;
som ikkje er samansett
;
enkel
(1)
,
einskild
,
einstaka
Døme
enkelt vegg
;
eit enkelt tilfelle
;
den enkelte borgar
i ubunden form
fleirtal
: nokre, einskilde,
somme
Døme
i enkelte saker
brukt som substantiv
enkelte meiner det
Faste uttrykk
den enkelte
kvart enkelt menneske
;
enkelindivid
samfunnet og den enkelte
kvar enkelt
kvart enkelt menneske
;
kvar og ein
kvar enkelt får avgjere det
Artikkelside
enkel
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
‘einaste’
;
samanheng
med
ein
(
2
II)
Tyding og bruk
som er av éi eining
;
usamansett
,
einfelt
(1)
Døme
enkle vindauge
;
enkel vegg
;
enkel tråd
samansett av få delar
;
lite innfløkt
;
utan noko ekstra
Døme
enkel reiskap
;
ein enkel melodi
;
enkel kost
;
enkel oppbygnad
;
ein enkel, men elegant kjole
;
gjere det enkelt
brukt som
adverb
stova er enkelt møblert
som krev lite
;
likefram
(2)
,
ukunstla
,
naturleg
(5)
Døme
ha enkle vanar
;
leve eit enkelt liv
;
dei er enkle folk
lett å forstå, gjere eller bruke
;
grei
(1)
,
forståeleg
Døme
ei enkel oppgåve
;
dette er enkelt å svare på
brukt som
substantiv
det er ofte det enklaste som er det beste
Faste uttrykk
enkel konsonant
konsonantteikn som det ikkje er to etter einannan av
;
enkelkonsonant
;
til skilnad frå
dobbel konsonant
enkelt tonelag
tonem
1
;
einstavingstonelag
;
til skilnad frå
dobbelt tonelag
ganske enkelt
rett og slett
;
beintfram
denne historia er ganske enkelt ikkje sann
Artikkelside
rakle
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
truleg av
rakle
(
3
III)
Tyding og bruk
aksforma, hengjande
blomsterstand
med enkelt bygde, einkjønna blomstrar
Døme
pil og bjørk har raklar
Artikkelside
all
determinativ
kvantor
Vis bøying
Opphav
norrønt
allr
Tyding og bruk
heil, utan unntak
;
i fullt omfang
Døme
bruke all fritida til idrett
;
få alt høyet i hus
;
få med alle foreldra
;
det er tydeleg for all verda
;
ete opp all maten
;
i all framtid
;
all slags folk
;
han forstod ikkje alt dei sa
;
ho har vore konservativ i all si tid
i (altfor) stor mengd
Døme
vere lei av alt bråket
;
kvifor alt dette oppstyret?
lat oss sleppe all denne sytinga
størst mogleg, største
Døme
med all mogleg velvilje
;
i all hast
;
det er all grunn til å nekte
kva som helst
;
kvar einaste form for
Døme
all mat er ikkje like god
;
alle ting
–
allting
;
all von er ute
;
det går over all forstand
;
over all forventing
kvar einaste
;
kvar og ein
Døme
ein gong for alle
;
ikkje alle dagar er like
;
alle mann på dekk!
slik har det vore gjort i alle år
;
det er eit godt tilbod på alle måtar
;
sjå ei sak frå alle sider
brukt som substantiv
alle må registrere seg
;
alle var der
slutt
(
2
II)
,
forbi
Døme
dagen er all
brukt som substantiv i nøytrum
eintal
:
allting
(
2
II)
;
det heile
;
det einaste
Døme
alt er ikkje sagt i denne saka
;
alt var betre før
;
ikkje for alt i verda!
alt vel!
alt i orden
;
alt eller ingenting
;
det raraste av alt
;
vere med på alt som er gøy
;
fotballen er alt for henne
;
det var alt for i dag
;
alt som var igjen
kollektivt
om folk
alt som kan krype og gå
brukt framfor relativsetning: så mykje som
Døme
vi sprang alt det vi orka
;
dei gjorde alt dei kunne
Faste uttrykk
all igjennom
heilt ut
;
heilt igjennom
bli kald all igjennom
all PR er god PR
all (offentleg) merksemd er bra
all sin dag
all si tid
;
heile livet
han var stokk konservativ all sin dag
all ting
det heile
;
alt mogleg;
jamfør
allting
(
2
II)
han styrer med all ting her
;
all ting vart slik som dei ønskte seg
;
da kan all ting skje
alle saman
mest om personar: alle (av eit visst tal)
;
dei som er rekna med
dei kom, alle saman
;
kjære alle saman!
alle slag
så mange
eller
fleire sortar enn ventande
;
all
slags
alle slag varer å sjå på
alt anna enn
slett ikkje
oppgåvene var alt anna enn lette
alt i alt
i det store og heile
;
til saman
alt i alt kan vi vere godt nøgde
;
alt i alt var det ein fortent siger
alt mellom himmel og jord
alt mogleg
alt saman
det heile
;
det som skal reknast med
du får alt saman for 100 kroner
alt som kan krype og gå
alle menneske ein kan tenkje seg (i eit bestemt område, ved ei bestemt hending)
feie all tvil til side
overtyde alle
framfor alt
meir enn noko anna
;
først og fremst
i all æve
for alltid
i alle måtar
på alle vis
ein staut kar i alle måtar
i alt
til saman
;
totalt
utgiftene kom på 10 000 kroner i alt
når alt kjem til alt
etter at alt er sagt og gjort
over alle haugar
langt borte
;
langt av stad
på alle fire
på kne og hender
krype på alle fire
til all lykke
som vel var
;
heldigvis
til all lykke vart ingen skadde
til alt hell
heldigvis
til alt hell kom dei uskadde frå ulykka
éin for alle og alle for éin
slik at kvar enkelt har fullt ansvar
éin gong for alle
slik at ein ikkje treng ta det opp att meir
seie det éin gong for alle
;
betale éin gong for alle
Artikkelside
mentometer
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
svensk
,
truleg frå
nylatin
mento-
;
av
latin
mens
‘sjel, sinn’, og
-meter
Tyding og bruk
elektrisk apparat som måler publikumsreaksjon ved at kvar enkelt trykkjer på ein knapp
eller
lèt det vere
Artikkelside
éin for alle og alle for éin
Tyding og bruk
slik at kvar enkelt har fullt ansvar
;
Sjå:
all
Artikkelside
plankekøyring
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
noko som er svært enkelt og endeframt
Døme
kampen vart reine plankekøyringa
Artikkelside
sjå isolert på
Tyding og bruk
sjå på eller vurdere utan samanheng med noko anna
;
Sjå:
isolere
Døme
ein må ikkje sjå isolert på saka
;
ein kan ikkje sjå isolert på kvar enkelt sak for seg
Artikkelside
isolere
isolera
verb
Vis bøying
Opphav
av
italiensk
isolare
, av
isola
;
av
latin
insula
‘øy’
Tyding og bruk
stengje ute, sperre av frå omverda
Døme
det galdt å finne smitteberaren og isolere han
unngå sosialt samkvem
Døme
innflyttarane hadde lett for å isolere seg
skilje ut og plassere for seg sjølv
Døme
ingen har enno klart å isolere smittestoffet
brukt som adjektiv
eit isolert tilfelle
;
det var berre isolerte episodar
forsyne med
isolasjon
(2)
;
gje
isolasjon
(2)
Døme
huset var dårleg isolert
;
rå luft isolerer dårleg
Faste uttrykk
isolerande språk
språk utan bøyings- og avleiingsformer
;
jamfør
analytisk språk
og
syntetisk språk
sjå isolert frå
sjå på eller vurdere utan samanheng med noko anna
seksuelle overgrep må ikkje bli sett isolert frå andre typar overgrep
sjå isolert på
sjå på eller vurdere utan samanheng med noko anna
ein må ikkje sjå isolert på saka
;
ein kan ikkje sjå isolert på kvar enkelt sak for seg
vurdere isolert
sjå på utan samanheng med noko anna
spørsmålet kan ein ikkje vurdere isolert berre for barneskulen
Artikkelside
islandstrøye
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
tjukk ullgenser med enkelt, tofarga mønster
;
islendar
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 7
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100