Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 97 oppslagsord

dyktig

adjektiv

Opphav

fra lavtysk; beslektet med duge

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en dyktig idrettsutøver;
    • være dyktig og arbeidsvillig
    • brukt som adverb
      • manøveren var dyktig gjennomført
  2. i stand til, før (1
  3. brukt som adverb: veldig (2), svært
    Eksempel
    • bli dyktig sliten

ram 4

adjektiv

Opphav

norrønt rammr

Betydning og bruk

  1. fast, urokkelig
  2. dyktig, flink
    Eksempel
    • de var ramme til å løpe
  3. utspekulert
    Eksempel
    • han er ram til å lyve
  4. Eksempel
    • ram smak

Faste uttrykk

  • ramme alvor
    stort alvor, fullt alvor
    • ta noe på ramme alvor;
    • de fryktet i ramme alvor for livet

profesjonist

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. person som har en bestemt aktivitet (særlig idrett) som levevei;
    til forskjell fra amatør (1)
  2. dyktig fagperson;
    ekspert

proff 2

adjektiv

Opphav

kortord for profesjonell

Betydning og bruk

svært god;
svært dyktig;
Eksempel
  • opplegget var helt proft;
  • musikerne i bandet var virkelig proffe

profesjonell

adjektiv

Opphav

fra fransk

Betydning og bruk

  1. som hører til arbeidet;
    yrkesmessig
    Eksempel
    • profesjonell dyktighet
  2. som har en bestemt aktivitet (som ofte drives av amatører) som yrke
    Eksempel
    • profesjonelle idrettsfolk;
    • hun var profesjonell musiker
  3. om aktivitet: som en har som yrke
    Eksempel
    • spille profesjonell fotball
  4. med høy faglig standard;
    faglig dyktig
    Eksempel
    • få profesjonell hjelp;
    • en seriøs og profesjonell leder
  5. som gjør noe (klanderverdig) ofte og systematisk
    Eksempel
    • en profesjonell drapsmann

overmåte

adverb

Opphav

fra lavtysk, opprinnelig ‘som er over det rette eller passende målet’

Betydning og bruk

i svært stor grad;
Eksempel
  • hun er overmåte dyktig;
  • en overmåte viktig sak

organisator

substantiv hankjønn

Uttale

årganisaˊtor, i flertall årganisaˊtorer eller årganisatoˊrer

Betydning og bruk

person som organiserer noe;
person som er flink til å organisere
Eksempel
  • arrangementet trenger en dyktig organisator

popularisator

substantiv hankjønn

Uttale

popularisaˊtor, i flertall popularisaˊtorer; popularisatoˊrer

Opphav

jamfør popularisere og -ator

Betydning og bruk

person som framstiller vitenskapelige emner i lettfattelig form
Eksempel
  • han er en dyktig popularisator av bibelforskningen

nyttig

adjektiv

Opphav

jamfør norrønt nýtr ‘nyttig, brukbar, dyktig’

Betydning og bruk

som gjør eller er til nytte (1, 2) eller hjelp;
Eksempel
  • han er en nyttig person for klubben;
  • en nyttig oppfinnelse;
  • nyttige opplysninger

Faste uttrykk

  • gjøre seg nyttig
    hjelpe til
  • nyttig idiot
    naiv person som lar seg utnytte av andre personer eller grupper
    • lederen fremstår som en nyttig idiot for resten av partiet

parlamentariker

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. medlem av et parlament
  2. dyktig debattant