Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

drøs

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt drǿsa femininum; av drøse

Betydning og bruk

samtale (1, prat (1)
Eksempel
- komme i drøs med noen;
- ta seg tid til litt drøs
prat (2), snakk;
sladder
Eksempel
- drøs på bygda;
- drøset går på kafeen

drøse

verb

Betydning og bruk

prate om løst og fast;
småprate
Eksempel
- sitte på kafeen og drøse;
- drøse med gamle kjente
fortelle skrøner (1
Eksempel
- drøse om gamle dager;
- nå må du ikke drøse!

Nynorskordboka 7 oppslagsord

drøs

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt drǿsa femininum; av drøse (

Tyding og bruk

samtale (1, prat (1, 1)
Døme
- kome i drøs med kollegaen;
- drøset gjekk rundt borda
prat (1, 2), snakk;
sladder
Døme
- få med seg drøset om dei nye naboane

drøse 2

drøsa

verb

Tyding og bruk

prate om laust og fast;
småprate, skravle (2
Døme
- sitje og drøse;
- drøse over ein kopp kaffi
fortelje skrøner (1
Døme
- la dei berre drøse

drøse 3

drøsa

verb

Opphav

truleg påverka av lågtysk drösen ‘vere sein, sløv’

Tyding og bruk

prat

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

uformell samtale;
drøs, svall, passiar
Døme
- kome i prat med;
- slå av ein prat med;
- vi må ta oss ein prat
- - koseprat
laust snakk;
tøv, vas, vrøvl, sludder
Døme
- det er berre prat;
- prat på bygda
- - tullprat
  - fylleprat
  - griseprat

svall

substantiv inkjekjønn

Opphav

Tyding og bruk

lett samrøde;

drøs, slarv (, snakk

soge

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt saga ‘utsegn, forteljing’; samanheng med seie

Tyding og bruk

noko som blir fortalt;
forteljing, segn
Døme
- fortelje ei soge frå det verkelege livet
saga
Døme
- fornaldarsoge;
- islendingesoge;
- kongesoge;
- ættesoge
historie (i tyding 2 og 3)
Døme
- ein av dei fremste leiarane i soga;
- ha soge siste timen
baktale (1, drøs, slarv (2

skjal

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt skjal ‘drøs, prat’

Tyding og bruk