Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
112
oppslagsord
djup
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
djúp
;
av
djup
(
2
II)
Tyding og bruk
stad der det er langt til botnen
;
stad som ligg djupt
Døme
symje på djupet
;
somme fiskar lever i djupet
djupn
(2)
Døme
på 100 meters djup
som etterledd i ord som
avgrunnsdjup
brådjup
havdjup
i overført tyding: det inste av noko
Døme
i djupet av sjela
Artikkelside
djup
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
djúpr
Tyding og bruk
som rekk langt nedetter
eller
innetter
;
som har botnen langt nede frå overflata eller langt inne
Døme
eit djupt vatn
;
sjøen er 80 famnar djup
;
ein djup dal
;
eit djupt sår
brukt som adverb
grave djupt
;
skipet ligg djupt i sjøen
i overført tyding:
tung
,
sterk
,
hard
,
stor
Døme
familien er i djup sorg
;
noko ein må ta på djupaste alvor
;
historia gjorde eit djupt inntrykk
brukt som adverb
ser kvarandre djupt inn i auga
;
orda såra henne djupt
;
vere djupt religiøs
som ligg lågt på toneskalaen
;
mørk
(3)
Døme
ei djup røyst
mørk
;
tett
;
intens
Døme
djupt mørker
brukt som adverb
djupt blå
vanskeleg (å fatte)
;
løynd, underliggjande
Døme
eit djupt blikk
;
eit djupt svar
;
den gåta er for djup for meg
;
ha ei djupare meining
djuptenkt
,
djupsindig
Døme
gå i djupe tankar
;
vere ein djup natur
Faste uttrykk
på djupt vatn
ta ein sjanse, risiko
vi kasta han eigenleg ut på djupt vatn utan å vite om han ville klare det
Artikkelside
djupe
djupa
verb
Vis bøying
Faste uttrykk
djupe ut
gjere djup(are), meir inngåande; forklare nøyare
;
utdjupe
selskapet skal djupe ut ei alternativ lei
Artikkelside
lon
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
lón
;
samanheng
med
logn
(
2
II)
Tyding og bruk
lang, djup høl
Artikkelside
alt
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
italiensk
,
frå
latin
;
av
altus
‘høg’, opphavleg om høg mannsrøyst
Tyding og bruk
djup kvinne-
eller
barnerøyst
songar(inne) med
alt
(
1
I
, 1)
Døme
altar og sopranar
djupaste kvinne-
eller
barnerøyst i korsats
parti for
alt
(
1
I
, 1)
i ein komposisjon
brukt som førsteledd i samansetningar: instrument i same leie som ein
alt
(
1
I
, 1)
i ord som
althorn
altsaksofon
Artikkelside
djupdykking
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
dykking
til djup som er større enn 20 m
Døme
undervassveising og djupdykking i Nordsjøen
i overført tyding: det å
fordjupe
seg i noko
Døme
journalisten dreiv med djupdykking i tekstane
Artikkelside
issoleie
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
høgfjellsplante med tjukke, blanke, oppflika blad, og store, kvite blomstrar, som i løpet av blomstringa skiftar farge til djup raud
;
Ranunculus glacialis
Artikkelside
mosegrøn
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
djup gulgrøn
Døme
mosegrøne steinar
;
ei mosegrøn bukse
Artikkelside
søvn
,
svevn
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
svefn
;
av
sove
Tyding og bruk
det å sove
;
medvitslaus kviletilstand når ein søv
Døme
liggje i djup søvn
;
få for lite søvn
;
vekkje ein av, or
svevnen
;
gni søvnen or auga
;
gråte seg i søvn
langvarig medvitslaus tilstand som liknar på søvn
;
dvale
Døme
gjere det ein må som i ein søvn
daude
(
1
I
, 1)
Døme
sove den siste svevnen
Faste uttrykk
den ævelege søvnen
døden
falle i søvn
sovne
i søvne
òg:
i svevne
;
medan ein søv
snakka, gå i søvne
Artikkelside
mørk
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
myrkr
Tyding og bruk
som er utan lys
;
lite
eller
ikkje opplyst
;
motsett
lys
(
2
II
, 2)
Døme
mørke haustkveldar
;
det blir tidleg mørkt
;
det var stummande mørkt i kjellaren
;
eg må gå før det blir mørkt
om farge: som nærmar seg svart
Døme
ho hadde mørkt hår og brune auge
;
eg liker best mørke fargar
;
dei fleste hadde mørke dressar i gravferda
;
det kjem mørke skyene inn frå vest
brukt som
adverb
:
han er mørk blond
;
vi har kjøpt ein mørk grøn sofa
om lyd: som ligg lågt på toneskalaen
;
djup
(
2
II
, 3)
,
grov
(
3
III
, 4)
Døme
mørke og lyse tonar
;
han har ei mørk røyst
alvorleg
(2)
,
dyster
,
håplaus
(1)
;
trist
(2)
Døme
mørke utsikter
;
eit mørkt punkt i historia
;
forskaren teikna eit mørkt bilete av framtida
;
vi prøver å halde motet oppe, sjølv i dei mørkaste stundene
brukt som adverb:
det såg mørkt ut for henne
;
dei såg mørkt på framtida i bransjen
ukjend
(1)
,
gåtefull
;
uopplyst
(2)
Døme
den mørke mellomalderen
Faste uttrykk
eit mørkt kapittel
ei vond hending eller sak
eit mørkt kapittel i kolonihistoria
;
sesongen vart eit mørkt kapittel for laget
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 12
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100