Avansert søk

2 treff

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

diva

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom italiensk ‘gudinne, fremragende sangerinne’; fra latin divus ‘guddommelig’

Betydning og bruk

feiret (kvinnelig) sanger eller skuespiller;
Eksempel
  • hun blir behandlet som en diva

Nynorskordboka 1 oppslagsord

diva

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom italiensk ‘gudinne, framifrå sangerinne’; frå latin divus ‘guddomleg’

Tyding og bruk

feira (kvinneleg) songar eller skodespelar;
Døme
  • det er viktig for ei diva å ha ein dramatisk bakgrunn