Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

adjektiv

av latin disjungere ‘spenne fra, løse, skille’

som innebærer atskillelse eller motsetning;

som ikke lar seg forene

disjunktiv konjunksjon
konjunksjon som grammatisk forbinder to sideordnede ledd, men som samtidig viser at de logisk utelukker hverandre
den disjunktive konjunksjonen ‘eller’

konjunksjon (1) som grammatisk forbinder to sideordnede ledd, men som samtidig viser at de logisk utelukker hverandre;

adjektiv

av latin disjungere ‘spenne frå, løyse, skilje’

som fører med seg åtskiljing eller motsetning;

som ikkje lèt seg sameine

disjunktiv konjunksjon
konjunksjon som grammatisk bind saman to jamstilte ledd, men logisk stengjer ute det eine
‘eller’ er ein disjunktiv konjunksjon