Avansert søk

2 treff

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

tenke

verb

Opphav

av tysk denken; samme opprinnelse som norrønt þekkja ‘oppdage, forstå’

Betydning og bruk

  1. binde sammen forestillinger til tanker, drive tankevirksomhet;
    Eksempel
    • tenke klart, logisk;
    • tenke farlige tanker;
    • tenke i bilder;
    • bare tenke i kroner og øre;
    • tenke før en taleroverveie;
    • sitte og tenkegrunne, gruble
    • som adjektiv i presens partisipp:
  2. rette bevisstheten, tankevirksomheten mot noe
    Eksempel
    • tenke på noe;
    • tenke igjennom saken;
    • tenke bakover, tilbake, framover i tiden
  3. forestille seg
    Eksempel
    • la oss tenke oss følgende: …
    • som adjektiv i perfektum partisipp:
      • et tenkt tilfelle;
      • jeg tenker vi har dem her snartgjør regning med, tror;
      • tenkte jeg det ikke!var det ikke det jeg trodde!
    • brukt for å framheve (deler av) innholdet i en setning:
      • tenk at du er blitt så stor!
  4. ha forsett om, ha i sinne, til hensikt
    Eksempel
    • hva har du tenkt å gjøre?
    • tenke på å gå;
    • som tenkt, så gjort;
    • hva tenker du på?
  5. ha omsorg for, tenke på
    Eksempel
    • ikke tenk på meg
  6. refleksivt:
    Eksempel
    • de har tenkt seg til Frankrike i sommer;
    • tenke seg om;
    • tenke seg til resten;
    • tenke seg til!brukt for å uttrykke forbauselse, indignasjon

Faste uttrykk

  • et tenkende menneske
    opplyst, vidsynt
  • kunne tenke seg
    være villig til, ha lyst til
  • kunne tenkes
    være mulig
  • tenke etter
    samle tankene sine, overveie
  • tenke høyt
    snakke med seg selv; gi uformelt uttrykk for sin mening
  • tenke seg
    forestille seg; ha som oppfatning
  • tenke sitt
    ha en (avvikende) oppfatning
  • tenke ut
    finne fram til (noe) ved tankevirksomhet

Nynorskordboka 1 oppslagsord

tenkje, tenke

tenkja, tenka

verb

Opphav

av norrønt þekkja med påverknad frå lågtysk denken; seint norrønt þenkja ‘ha plan om, etle’

Tyding og bruk

  1. binde saman førestillingar til tankar, ordne tankar (for å klargjere, greie ut noko), drive tankeverksemd;
    Døme
    • tenkje klart, logisk;
    • tenkje seg (til) resten;
    • tenkje ut ei løysing;
    • tenkje før ein taler;
    • sitje og tenkjegrunde, gruble;
    • eg har tenkt og tenkt på det
  2. rette medvitet, tankeverksemda mot noko;
    Døme
    • det ein ikkje kan få, nyttar det lite å tenkje;
    • retten til å tenkje fritt;
    • tenkje bakover, framover i tida;
    • tenkje tilbake, tenkje på gamle dagarminnast;
    • tenkje seg tilbake til fortida;
    • tenkje seg om;
    • tenkje gjennom saka
  3. (få seg til å) tru, gå ut frå, rekne med, vente, halde for rimeleg;
    førestille seg, rekne som mogleg
    Døme
    • mistenkje;
    • ei tenkt verd;
    • gå ut frå ein tenkt situasjon;
    • eit tenkt tilfelle;
    • eg tenkjer det går bra;
    • nemnda tenkjer seg at styret blir delt;
    • dette hadde du aldri tenkt!
    • tenkte eg (meg) det ikkje!var det ikkje det eg trudde;
    • eg tenkjer å bli ferdig snart;
    • ho kan tenkje seg (å ta) jobben
    • i uttrykk:
      • kan det tenkjast at du kjem likevel?
    • i presens partisipp i uttrykk:
      • vere tenkjande tilvere truande til
    • brukt til å framheve, streke under noko:
      • tenk at du har vorte så stor!
      • tenk om du datt ned?
  4. rå seg til, ha i sinne, ha som plan, etle (1)
    Døme
    • kva har du tenkt å gjere?
    • tenkje på å gå;
    • som tenkt, så gjort;
    • kva tenkjer du på no?
  5. Døme
    • pengane var tenkte til bil
  6. ha omsorg eller tanke for
    Døme
    • ikkje tenk på meg

Faste uttrykk

  • kunne tenkjast
    vere mogleg
  • tenkjande menneske
    menneske som har sjølvstendig meining el. er prega av forståing og vidsyn
  • tenkje etter
    samle tankane
  • tenkje om att
    revurdere meininga si, tru om att
  • tenkje på
    grunde over (noko), ha i tankane
  • tenkje sitt
    tenkje det ein vil; ha ei (avvikande) oppfatning
  • tenkje ut
    finne fram til (noko) ved tankeverksemd