Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
49
oppslagsord
deig
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
deig
opphavleg
‘noko elta, forma’
Tyding og bruk
jamn masse av smådelte ingrediensar, væske og andre tilsetjingsstoff
;
rørt eller knadd masse til baking, steiking
eller liknande
Døme
deig til gjærbakst
;
kna deig
;
la deigen kvile til neste dag
;
deigen hever seg
som etterledd i ord som
brøddeig
surdeig
kjøtdeig
Artikkelside
laus
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
lauss
;
same opphav som
tysk
los
Tyding og bruk
som ikkje er bunden
eller
festa til noko
;
som har losna
eller
kan løysast lett
Døme
rive seg laus
;
hunden er laus
;
ein sofa med lause puter
;
sjuåringen har fleire lause tenner
;
sleppe laus hestane
brukt som adverb:
ha håret laust
;
latteren sit laust
som ikkje er samla til eit heile
;
i enkelte delar
Døme
lause delar av huset kan ramle ned
;
skrive ned ord og uttrykk på lause lappar
som ikkje er fast oppbygd, ikkje kompakt
eller
tett
;
porøs, grisen, lite solid
Døme
ein laus knute
;
laus grus
;
ein laus deig
;
eit laust handtrykk
brukt som adverb:
eit laust vove stoff
som ikkje er grundig
;
upåliteleg
Døme
eit laust overslag
;
laust snakk
;
lause rykte
;
ei lausere tilknyting
utan forpliktingar
Døme
vere laus og ledig
;
eit laust kjærleiksforhold
uhindra
,
ustyrleg
Døme
det gjekk på helsa laus
Faste uttrykk
bere laus
byrje
no ber det laus/laust med uvêr
brake laus
ta til med dundrande lyd
applausen braka laus/laust
;
uvêret braka laus/laust
ta til med futt og fart
turistsesongen brakar laus/laust om ein månad
bryte laus
begynne brått og veldig
uvêret braut laus/laust
gyve laus på
ta fatt på
gjere åtak på nokon
gå laus på
gjere åtak på
dei gjekk laus på ein parkert bil
byrje med
;
ta fatt på
skal vi gå laus på oppgåva?
ha ein skrue laus
vere litt skrullete
i laus vekt
om vare: som ikkje er pakka og vegen på førehand
selje grønsaker i laus vekt
;
prisen på matpoteter i laus vekt
i lause lufta
fritt ut i lufta
ho såg ut i lause lufta
;
han slo i lause lufta med paraplyen
utan tilknyting til noko
påstandane heng i lause lusfta
laus i fisken
veik, slapp
laus i snippen
uhøgtideleg, laussleppt
han var morosam og høveleg laus i snippen
lause fuglar
personar som har falle utanfor i samfunnet og som ikkje har nokon plass å bu
bygget er ein tilhaldsstad for byens lause fuglar
laust og fast
likt og ulikt
snakke om laust og fast
slå seg laus
retteleg more seg
Artikkelside
paté
,
pate
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
pateˊ
Opphav
frå
fransk
‘deig, masse’
;
same opphav som
pasta
og
postei
Tyding og bruk
fast postei, gjerne med innlagde strimlar
eller
bitar av skinke, fisk
eller liknande
Artikkelside
pasta
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
italiensk
‘deig’
;
frå
latin
Tyding og bruk
deigliknande masse
som etterledd i ord som
tannpasta
samnemning for makaroni- og spagettiprodukt
Døme
servere pasta med parmesanost
Artikkelside
masse
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
latin
massa
‘deig, klump’
;
av
gresk
maza
‘mjøldeig’, av
massein
‘kna’
Tyding og bruk
(formlaust) stoff
;
substans, ofte som råmateriale til noko
Døme
ein glødande masse
;
køyre vekk masse frå tunnelarbeidet
som etterledd i ord som
hjernemasse
kokosmasse
papirmasse
i
fysikk
: stoffmengd i ein lekam, målt i kilogram
;
til skilnad frå
vekt
(1)
Døme
ein masse på 1 kilogram veg om lag 1 newton på jorda
som etterledd i ord som
atommasse
stor mengd
;
bråte
(3)
;
svært mykje
Døme
det var masse folk på festen
;
vi fekk ein masse fisk
;
firmaet tente masse pengar
særleg
i bunden form: folk flest
;
dei breie laga av folket
Døme
leiarane har lite kontakt med massane
Faste uttrykk
kritisk masse
minste mengd av eit radioaktivt stoff som skal til for å starte ein kjedereaksjon
Artikkelside
marsipan
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
marsipaˊn
Opphav
gjennom
italiensk
marzapane
;
frå
mellomalderlatin
matapanus
Tyding og bruk
deig av malne mandlar, melis og eggekvite, brukt til konditorvarer og konfekt
Artikkelside
kakedeig
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
deig
til kakebaking
Døme
ha kakedeigen over i forma
Artikkelside
kake
2
II
kaka
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Tyding og bruk
henge saman (som deig)
Faste uttrykk
kake seg
leggje seg i lag
Artikkelside
kaketrinse
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
lite, taggete eller kvast hjul på skaft, brukt til å skjere ut kaker av deig med
Artikkelside
brød
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
brauð
Tyding og bruk
bakverk av est deig, elta saman av mjøl, væske og gjær og steikt
Døme
grovt brød
;
heimebakt brød
;
pølse med brød
brukt som etterledd i nemningar for kaker og andre bakverk
i ord som
flatbrød
knekkebrød
sukkerbrød
wienerbrød
alt som trengst til å leve
;
føde
(
1
I)
;
jamfør
levebrød
Døme
det daglege brød
Faste uttrykk
brød og sirkus
mat og underhaldning (i staden for reformar og endringar i samfunnet)
ingen i valkampen vil love meir enn fire nye år med brød og sirkus
brød og vin
symbol på Kristi lekam og blod i nattverden
dum som eit brød
svært dum
ha i sitt brød
vere arbeidsgjevar for
staten har mange i sitt brød
sitje på vatn og brød
sitje i fengsel
steinar for brød
noko verdilaust i staden for noko nyttig
ta i sitt brød
tilsette
han tek slektningar i sitt brød
tene sitt brød
arbeide for å få inntekter
han tente sitt brød på sjøen
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 5
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100