Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 346 oppslagsord

både

konjunksjon

Opphav

norrønt bæði ‘begge ting, delar’, nøytrum av báðir

Faste uttrykk

  • både … og …
    brukt for å uttrykkje at utsegna gjeld begge ledda som dei to konjunksjonane bind saman;
    så vel ... som ...;
    ikkje berre ..., men òg ...
    • både unge og eldre;
    • dei er både store og sterke;
    • få i både pose og sekk
Artikkelside

bruttobudsjett

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

offentleg budsjett der kvar post er ført opp både med inntekter og utgifter
Artikkelside

brunost

substantiv hankjønn

Opphav

av brun (2

Tyding og bruk

kvar av fleire brungule, typisk norske, osteslag som ein lagar med å koke inn myse (både av kumjølk og geitemjølk) samstundes som ein set til mjølk eller fløyte
Døme
  • mysost og geitost er brunostar;
  • ha brunost på maten
Artikkelside

bruke

bruka

verb

Opphav

av lågtysk bruken

Tyding og bruk

  1. la noko vere eit middel til å oppnå eit bestemt resultat;
    gjere bruk av;
    jamfør brukt og brukande
    Døme
    • bruke både hamar og sag;
    • bruk beina!
    • bruke makt;
    • han bruker slips;
    • ho har brukt tida godt;
    • kva for nummer bruker du i sko?
    • datateknologi blir brukt til å formidle tekst og bilete
  2. Døme
    • bruke pengar;
    • bruke mykje papir
  3. ha for vane;
    pla
    Døme
    • dei bruker å sjå innom til kvarandre
  4. ha til leveveg;
    Døme
    • bruke fleire gardar;
    • han bruker jord og skogen

Faste uttrykk

  • bruke kjeft
    skjenne
    • eg ringde og brukte kjeft
  • bruke munn
    skjenne
    • dei er sinte og bruker munn
  • bruke opp
    bruke av noko til det ikkje er noko igjen
    • bruke opp pengane
  • bruke seg
    skjelle og smelle
    • ho skjente og brukte seg
  • la seg bruke
    la seg utnytte
    • han lét seg bruke som stråmann
Artikkelside

broder

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt bróðir, same opphav som latin frater; av gresk phrater

Tyding og bruk

  1. uhøgtideleg, godlyndt nemning for bror (1)
    Døme
    • vere med broderen på fotballkamp;
    • både Nils og broder Pål stilte til start i skirennet
  2. mann som er ein del av eit (åndeleg) fellesskap basert på sams interesser eller bakgrunn;
    jamfør bror (2)
  3. medlem av munkeorden;
    Døme
    • ein katolsk broder
Artikkelside

oppstilling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å stille (5, 1) opp
    Døme
    • først var det oppstilling utanfor
  2. noko som er oppstilt
    Døme
    • ei imponerande oppstilling av veteranbilar
  3. måte noko er stilt opp på;
    Døme
    • ei alfabetisk oppstilling;
    • turnarar i stram oppstilling

Faste uttrykk

  • ta oppstilling
    stille seg opp (for å sjå eller vente på noko)
    • både politi og ambulanse har teke oppstilling rundt konsertområdet
Artikkelside

opplyse

opplysa

verb

Opphav

av opp og lyse (4

Tyding og bruk

  1. gje lys;
    lyse opp
    Døme
    • heile korridoren vart opplyst;
    • gatene blir opplyste om kvelden
  2. gje informasjon;
    gjere greie for, melde, informere, fortelje
    Døme
    • politiet opplyste på møtet at saka er avslutta;
    • opplyse om rutinane;
    • foreldra er allereie opplyste om hendinga
    • brukt som adjektiv:
      • eit opplysande føredrag
  3. gje kunnskap, gjere forståeleg;
    forklare, klarleggje, openberre
    Døme
    • opplyse folket;
    • eg vil både opplyse og underhalde med denne førestillinga
  4. Døme
    • be Gud opplyse seg
Artikkelside

oppstraums

adverb

Tyding og bruk

  1. i retning mot straumen;
    Døme
    • fiske oppstraums
  2. nær ei kjelde knytt til produksjon og utvinning, særleg om oljeverksemd;
    Døme
    • effektivisere verdikjeda både oppstraums og nedstraums
Artikkelside

ta oppstilling

Tyding og bruk

stille seg opp (for å sjå eller vente på noko);
Døme
  • både politi og ambulanse har teke oppstilling rundt konsertområdet
Artikkelside

proff 2

substantiv hankjønn

Opphav

kortform av profesjonist eller substantivering av proff (3

Tyding og bruk

profesjonell utøvar
Døme
  • dei sykla like tøffe etappar som proffane;
  • både proffar og amatørar deltek
Artikkelside
Side 1 av 35