Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
12 treff

Bokmålsordboka 12 oppslagsord

beit 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

bet

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk faire la bête ‘tape spillet’, opprinnelig ‘oppføre seg som et dyr’; samme opprinnelse som beist

Betydning og bruk

i kortspill: bot for tapt eller ukorrekt spill

Faste uttrykk

  • gå beit
    • ikke greie å ta så mange stikk som en har meldt
    • ikke greie;
      mislykkes
Artikkelside

bite

verb

Opphav

norrønt bíta

Betydning og bruk

  1. sette tennene i
    Eksempel
    • bite negler;
    • hunden bet meg;
    • bli bitt av mygg – stukket
  2. lage (noe) eller nå et resultat med å bite (1)
    Eksempel
    • bite hull i noe
  3. om fisk: ta agnet
    Eksempel
    • fisken biter
  4. om skarp redskap: ha evne til å skjære eller hogge
    Eksempel
    • ljåen biter godt
  5. forårsake smerte;
    trenge inn
    Eksempel
    • kulda biter

Faste uttrykk

  • bite fra seg
    forsvare seg, ta igjen
    • laget kommer til å bite godt fra seg i kommende sesong
  • bite hodet av all skam
    undertrykke skamfølelsen
  • bite i det sure eplet
    finne seg i noe en ikke liker
  • bite i gresset
    tåle nederlag;
    tape (2, 2)
  • bite i seg
    undertrykke, holde tilbake
    • hun måtte bite i seg all stolthet
  • bite på
    • la seg narre
      • de bet på spøken
    • ha virkning på
      • alderen biter ikke på henne
  • bite seg fast
    sette seg fast;
    bli værende
    • arbeidsledigheten vil bite seg fast på et høyt nivå
  • bite seg merke i
    legge merke til
    • det er verdt å bite seg merke i dette utsagnet
  • bite tennene sammen
    ta seg sammen;
    holde ut
  • noe å bite i
    mat;
    jamfør biteti
    • kaffe og noe å bite i
  • når krybben er tom, bites hestene
    knappe kår volder strid
Artikkelside

minne 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt minni

Betydning og bruk

  1. evne til å minnes;
    Eksempel
    • ha dårlig minne;
    • episoden bet seg fast i minnet
  2. noe en husker
    Eksempel
    • ha gode minner;
    • friske opp igjen gamle minner;
    • den kvelden ble et minne for livet;
    • lyse fred over noens minne
  3. ting som minner en om en person, en begivenhet eller lignende
    Eksempel
    • dette bildet skal du få til minne om meg;
    • ruinene er et minne om krigen;
    • en tale til minne om den avdøde

Faste uttrykk

  • ha i friskt minne
    huske noe godt
  • i manns minne
    så langt tilbake som folk kan huske
  • legge seg på minne
    sette seg fore å huske noe
Artikkelside

bite på

Betydning og bruk

Se: bite
  1. la seg narre
    Eksempel
    • de bet på spøken
  2. ha virkning på
    Eksempel
    • alderen biter ikke på henne
Artikkelside

villig

adjektiv

Opphav

norrønt viljugr; beslektet med vilje og ville (2

Betydning og bruk

  1. rede, beredt til å gjøre etter noens ønske
    Eksempel
    • være villig til å hjelpe, betale;
    • si seg villig til noe
    • som adverb:;
      lett å be, lydig
      • hun fulgte villig med til rektors kontor;
      • villig innrømme noe;
      • flink og villig – arbeidsvillig
    • om planter:
      • en villig sort – grovillig
    • som adverb:
      • fisken bet villig
  2. som adverb: ofte, gjerne

Faste uttrykk

  • villig vekk
    (skje, fortelle) i ett sett, stadig
Artikkelside

velkommen 2

adjektiv

Uttale

i bet. 2 velˋkommen

Betydning og bruk

  1. som en gjerne ser hos seg
    Eksempel
    • dere er velkommen eller velkomne til en enkel middag;
    • små og store er velkommen;
    • kjenne seg velkommen;
    • ønske velkommen (til bords)
    • som hilsningsord:
      • velkommen hit!
      • hjertelig velkommen!
  2. Eksempel
    • en velkommen fridag;
    • en velkommen reform;
    • et velkomment hjelpemiddel
Artikkelside

tutor

substantiv hankjønn

Uttale

i fl også -oˊr-, i bet. 2 også tjuter

Opphav

latin ‘formynder’, i betydning 2 fra engelsk

Betydning og bruk

  1. jur. verge for umyndig, særlig sinnssyk, person
  2. universitetslærer som gir grunnundervisning
Artikkelside

tidlig

adjektiv

Uttale

tiˋd- i bet. 1

Opphav

norrønt tíðligr; lavtysk tidelik

Betydning og bruk

  1. som har med tid å gjøre
    Eksempel
    • Gud er verken romlig eller tidlig
  2. som hender i god tid;
    som ligger før eller nær begynnelsen av noe
    Eksempel
    • et tidlig nummer i rekken;
    • en tidlig utgave;
    • tidlig morgen;
    • i dag, i morgen tidlig;
    • i hennes tidligste ungdom;
    • i tidligere tider;
    • en tidligere kollega;
    • gå tidlig (fra arbeidet);
    • tidlige grønnsaker;
    • bli tidlig voksen
  3. som adverb: om kort tid, snart
    Eksempel
    • hvor tidlig går første tog?
    • vi får svar tidligst til uka;
    • han flyttet tidlig hjemmefra;
    • være tidlig ute;
    • tidlig på dagen

Faste uttrykk

  • i tidligste laget
    før enn nødvendig
Artikkelside

tambur

substantiv hankjønn

Uttale

i bet. 3 og 4 -buˊr

Opphav

gjennom fransk og, spansk, fra arabisk opphavlig kanskje persisk; betydning 3 og 4 fra svensk

Betydning og bruk

  2. trommelignende gjenstand;
  3. den sylindriske eller mangekantete bygningsdelen som bærer kuppelen eller spiret
Artikkelside

synkope

substantiv hankjønn

Uttale

i bet. 2 også synˊ-

Opphav

gresk ‘sammenslåing’; av syn- og kope ‘slag’

Betydning og bruk

  1. i musikk sammentrekning av en betont og en ubetont taktdel slik at vekten kommer til å ligge på den ubetonte
  2. i språkvitenskap: bortfall av vokal eller stavelse inne i et ord, for eksempel i ‘by’n’ for ‘byen’
Artikkelside

Nynorskordboka 0 oppslagsord

Side 1 av 2