Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

besitte

verb

Uttale

besitˊte

Opphav

fra lavtysk opprinnelig ‘sitte på’

Betydning og bruk

sitte inne med;

eie, ha

Eksempel

hun besitter store kunnskaper;
han besitter de rette egenskaper til å være leder

eiendomsrett

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

rett (, 1) til å besitte eller råde over noe;

jamfør bruksrett

Eksempel

den private eiendomsretten;
overdra sønnen eiendomsretten til huset;
miste eiendomsretten