Avansert søk

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

begrunne

verb

Uttale

begrunˊne

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

oppgi grunn (, 7) for;

grunngi, motivere, underbygge

Eksempel

begrunne en avgjørelse;
begrunne oppsigelsen;
hvordan vil du begrunne det?
begrunne et vedtak;
antakelsen er dårlig begrunnet i forskning;
særavgifter som er begrunnet med fordelingshensyn

brukt som adjektiv
- utarbeide et begrunnet forslag;
- ha en begrunnet mistanke om noe;
- ha et begrunnet håp om at det skal gå bra

apologetikk

substantiv hankjønn

Uttale

apologetikˊk

Betydning og bruk

teologisk disiplin som skal begrunne og forsvare kristendommen som den sanne religion;

jamfør apologi

grunngi

verb

Betydning og bruk

begrunne, underbygge
Eksempel
- grunngi et forslag
som adjektiv i perfektum partisipp:
Eksempel
- et grunngitt spørsmål

begrunnelse

substantiv hankjønn

Uttale

begrunˊnelse

Opphav

Betydning og bruk

det som oppgis som grunnen til noe;

argument, grunngivning, motivering

Eksempel

hvilken begrunnelse gav han?
hun gikk med den begrunnelse at hun hadde det travelt;
en dårlig begrunnelse