Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

begeistre

verb

Uttale

begæiˊstre

Opphav

av tysk begeistern, opprinnelig ‘beånde’

Betydning og bruk

gjøre oppglødd;
fylle med beundring og glede
Eksempel
  • ha evne til å begeistre tilhørerne sine

oppildne

verb

Betydning og bruk

ildne (opp), begeistre, egge
Eksempel
  • oppildne soldatene til strid
  • brukt som adjektiv:
    • en oppildnende tale;
    • han var så oppildnet at han ikke kunne snakke ordentlig

elektrisere

verb

Opphav

jamfør tysk elektrisieren og fransk électricer

Betydning og bruk

  1. gjøre elektrisk
    Eksempel
    • det kreves et arbeid for å elektrisere legemer
  2. i overført betydning: oppildne, begeistre
    Eksempel
    • elektrisere publikum

bevege

verb

Uttale

beveˊge

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. flytte på;
    få til å røre på seg
    Eksempel
    • vinden beveger bladene på trærne
  2. gjøre inntrykk på;
    Eksempel
    • brevet beveget meg sterkt;
    • hennes flammende appell beveget hele salen
  3. Eksempel
    • hun greide å bevege ham til å slutte å røyke

Faste uttrykk

  • bevege seg
    • røre eller flytte på seg
      • jorden beveger seg omkring sola;
      • skal vi bevege oss videre?
      • hunder har behov for å bevege seg fritt
    • i overført betydning: flytte oppmerksomheten
      • bevege seg utenfor emnet

henføre

verb

Betydning og bruk

  1. plassere, innordne
    Eksempel
    • henføre noe til en bestemt kategori
  2. Eksempel
    • henføre alle med sitt spill;
    • lytte henført
    • brukt som adjektiv
      • synge for et henført publikum

henrykke

verb

Betydning og bruk

Eksempel
  • han henrykker alle med sin virtuositet;
  • henrykkes over noe

henrive

verb

Betydning og bruk

Eksempel
  • la seg henrive til noe;
  • bli helt henrevet av noe

begeistret, begeistra

adjektiv

Uttale

begæiˊstret

Opphav

av begeistre

Betydning og bruk

  1. glad og opprømt
    Eksempel
    • heftig og begeistret;
    • et begeistret publikum;
    • være begeistret for noen;
    • være begeistret over elevenes innsats
  2. preget av begeistring;
    entusiastisk
    Eksempel
    • filmen fikk begeistret mottakelse;
    • bli hyllet med begeistrede tilrop

begeistring

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Uttale

begæiˊstring

Opphav

av begeistre

Betydning og bruk

det å gjøre eller bli oppglødd;
Eksempel
  • vekke begeistring;
  • begeistringen etter konserten var enorm;
  • forslaget ble møtt med begeistring;
  • jeg kan styre min begeistring