Bokmålsordboka
henrive
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å henrive | henriver | henreivhenrev | har henrevet | henriv! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| henreven + substantivhenrevet + substantiv | henrevet + substantiv | den/det henrevne + substantiv | henrevne + substantiv | henrivende |
Betydning og bruk
Eksempel
- la seg henrive til noe;
- bli helt henrevet av noe