Avansert søk

Nynorskordboka 10 oppslagsord

befrukte

befrukta

verb

Uttale

befrukˊte

Opphav

frå tysk; opphavleg av latin fructus ‘frukt, grøde’

Tyding og bruk

føre hannleg kjønnscelle saman med hunnleg kjønnscelle (hos menneske, dyr eller plante) slik at det veks fram eit nytt individ;

Døme

sædcella befruktar eggcella;
biene befruktar blomstrane

brukt som adjektiv
- forske på befrukta egg

ontogenese

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk , av ontos ‘det verande’ og genesis ‘opphav’

Tyding og bruk

utvikling hos ein organisme frå befrukta eggcelle til vakse individ

hokjønn

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin genus femininum; av ho (

Tyding og bruk

biologisk kjønn med forplantingsorgan som blir befrukta;
til skilnad frå hankjønn (1)
Døme
- vere av hokjønn;
- ein katt av hokjønn
grammatisk kategori som ein deler substantiv inn i, og som adjektiv, pronomen og determinativ kan bøyast i;
femininum;
til skilnad frå hankjønn (2) og inkjekjønn
Døme
- ord av hokjønn;
- ‘bygd’ og ‘gate’ er hokjønn

rugeegg

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

i al av fugl: befrukta egg til å ruge avkom av

prøverøyrsbefrukting, prøverøyrsbefruktning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

befrukting som skjer ved at ei eggcelle blir befrukta i eit prøverøyr eller liknande og deretter blir sett inn i livmora til ei kvinne

zygote

substantiv hankjønn

Uttale

sygoˋte

Opphav

av gresk zygotos ‘spent saman under åket’, av zygon ‘åk’

Tyding og bruk

celle laga ved at to kjønnsceller smeltar saman, til vanleg om befrukta eggcelle

vindegg

substantiv inkjekjønn

Opphav

etter tysk; opphavleg gresk ‘egg som er befrukta av vinden’

Tyding og bruk

befruktingsevne, befruktningsevne

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

evne til å befrukte eller bli befrukta

Døme

ha nedsett befruktingsevne

befruktingsdyktig, befruktningsdyktig

adjektiv

Opphav

Tyding og bruk

som er i stand til å befrukte eller bli befrukta;

jamfør dyktig (2)

Døme

ei befruktingsdyktig sædcelle;
befruktingsdyktige kvinner og menn;
vere i befruktingsdyktig alder

alsegg

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør egg (

Tyding og bruk

i al av fugl: befrukta egg til å ruge avkom av;