Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

bebo

verb

Uttale

beboˊ

Betydning og bruk

bo i (en bolig);
bo på (et sted);
jamfør be- (1)
Eksempel
  • bebo en leilighet;
  • bli pålagt å bebo eiendommen;
  • de som bebor småstedene langs kysten
  • brukt som adjektiv:
    • bebodde strøk;
    • huset ser bebodd ut

befolke

verb

Uttale

befålˊke

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

slå seg ned i og bebo;
fylle med folk
Eksempel
  • Island ble befolket av nordmenn;
  • byen er befolket av mennesker fra mange land
  • brukt som adjektiv: bebodd
    • tett befolkede områder;
    • et tynt befolket land

beboelig

adjektiv

Uttale

beboˊeli

Opphav

av bebo

Betydning og bruk

som egner seg til å bo i
Eksempel
  • huset er fullt beboelig;
  • en beboelig turbåt;
  • beboelige områder

be-

prefiks

Opphav

fra lavtysk; trykksvak sideform av bi- (1

Betydning og bruk

  1. prefiks (1) brukt sammen med verb for å gjøre direkte objekttilknytning mulig;
    i ord som bebo og besvare
  2. prefiks (1) brukt for å avlede verb av adjektiv;
    i ord som beriktige, berolige og berike
  3. prefiks (1) brukt for å danne verb av substantiv;
    i ord som befolke og bemanne

beboer

substantiv hankjønn

Uttale

beboˊer

Opphav

av bebo

Betydning og bruk

person som bor i en bolig, institusjon eller i et bestemt område
Eksempel
  • beboerne i huset;
  • strøkets beboere;
  • beboerne i en institusjon

beboelseshus

substantiv intetkjønn

Uttale

beboˊelseshus

Opphav

av bebo

Betydning og bruk

hus til å bo i
Eksempel
  • uthus og beboelseshus