Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 12 oppslagsord

baron

substantiv hankjønn

Uttale

baroˊn

Opphav

norrønt barrún, gjennom gammalfransk; opphavleg frå gammalhøgtysk baro ‘fri mann, krigar’

Tyding og bruk

  1. (tittel for) adelsmann med rang under greve
  2. brukt som etterledd i samansetningar: person som har tent seg rik på noko

narkotikabaron

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som har tent seg rik på sal av narkotika;
jamfør baron (2)

kelvin

substantiv hankjønn

Opphav

etter namnet Kelvin, tittelen til den britiske fysikaren W.T. Thompson, 1st baron Kelvin, 1824–1907

Tyding og bruk

måleining for termodynamisk (absolutt) temperatur;
symbol K

eigedomsbaron

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som eig mange eigedomar;
jamfør baron (2)

adelstittel

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

tittel (2) som syner rang innanfor adelsstanden i eit land
Døme
  • ‘greve’ er ein adelstittel med høgare rang enn ‘baron’

zoisitt

substantiv hankjønn

Uttale

soisitˊt

Opphav

etter namnet til den slovenske naturvitskapsmannen Sigismond Zoiz, Baron von Edelstein 1747–1819

Tyding og bruk

mineral av vasshaldige kalsium-aluminiumsilikat som krystalliserer rombisk og er grått, sjeldnare raudt eller grønt på farge

vicomte

substantiv hankjønn

Uttale

vikåmˊt

Opphav

fransk av vice- ‘vise-’ og comte ‘greve’; jamfør komtesse

Tyding og bruk

fransk adelstittel i rang mellom greve og baron

friherre

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

brakkebaron

substantiv hankjønn

Opphav

av brakke (1

Tyding og bruk

person som tente seg rik på å byggje brakker (1 for den tyske okkupasjonsmakta i Noreg under den andre verdskrigen (1940–1945);
jamfør baron (2)

baronett

substantiv hankjønn

Uttale

baronetˊt

Opphav

frå engelsk , diminutiv av baron

Tyding og bruk

person frå den lågaste gruppa av den engelske arveadelen