Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

ballast

substantiv hankjønn

Uttale

balˊlast; balasˊt

Opphav

fra lavtysk , forledd trolig av bar ‘tom’; jamfør last (1

Betydning og bruk

  1. vann eller tunge gjenstander som blir anbrakt i et tomt fartøy for å gi det stabilitet
    Eksempel
    • ta inn ballast
  2. i overført betydning: erfaring, verdier eller kunnskap som kan gi støtte i livet
    Eksempel
    • ha åndelig ballast med seg hjemmefra
  3. vekt (særlig sandsekker) som kastes ut av en ballong for å regulere høyden
  4. underlag på jernbanespor, oftest pukk eller grus;
    Eksempel
    • ballast langs togskinnene

Faste uttrykk

  • gå i ballast
    la fartøyet gå uten last, men med ballast

ballaste

verb

Uttale

balˋlaste; balasˊte

Betydning og bruk

forsyne med ballast (1)
Eksempel
  • skipet ble ballastet

gå i ballast

Betydning og bruk

la fartøyet gå uten last, men med ballast;

akterpigg

substantiv hankjønn

Opphav

av akter og pigg (1

Betydning og bruk

bakerste rom i fartøy
Eksempel
  • fylle ballast i akterpiggen

ballasttank

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

på skip: tank, rom, til ballast (1)
Eksempel
  • skipet fikk slagside da en ballasttank ble fylt galt

ballongkurv, ballongkorg

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

kurv (1, 1) under luftballong for passasjerer, ballast og lignende

ballastjern

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

jernstykke brukt til ballast (1) i skipsfart